ENIGE: Regjeringspartiene Høyre og Frp får støtte av KrF og Venstre for kommuneproposisjonen. Helge Andrè Njåstadb (Frp), Andrè Skjelstad (V), Geir Toskedal (Krf) og Frank Jenssen (H), presenterte enigheten i ettermiddag. Foto: Tore Bergsaker
ENIGE: Regjeringspartiene Høyre og Frp får støtte av KrF og Venstre for kommuneproposisjonen. Helge Andrè Njåstadb (Frp), Andrè Skjelstad (V), Geir Toskedal (Krf) og Frank Jenssen (H), presenterte enigheten i ettermiddag. Foto: Tore BergsakerVis mer

- Skal være basert på frivillighet og gulrøtter

KrF og Venstre støtter regjeringens forslag til kommunereform som tar sikte på å redusere antall kommuner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Høyre, Frp, KrF og Venstre presenterte i dag at de er blitt enige om kommuneproposisjonen.

Kommuner som slår seg sammen får en reformstøtte på mellom fem og 30 millioner kroner i tillegg til 20 millioner i engangsstøtte, hvis de til sammen får flere enn 10.000 innbyggere. 
Sammenslåtte kommuner vil også beholde statsstøtte som om de ikke var slått sammen i 15 år framover.

- Vi styrker kommunenes økonomi med nesten fem milliarder kroner. Jeg er overbevist om at dette vil føre til en enklere og bedre hverdag for folk flest, sier leder av Stortingets kommunalkomité, Helge André Njåstad (Frp).

Regjeringen har tidligere varslet at den er villig til å bruke tvang for å redusere antall kommuner i Norge. Nå sier partiene at de vil gjennomføre en reform basert på «frivillighet og gulrøtter».
Likevel beskriver partiene at tvang kan bli aktuelt der èn kommune hindrer sammenslåing av flere kommuner i et geografisk område.

- Tre av fire er brukt som et eksempel og ikke som en fasit. Stortinget må kunne gå inn og overstyre der èn kommunes holdning stenger for en god regional løsning. Det viktige er at overstyring skal være unntaksvis, sier Frank Jenssen (H).

Fylkene Han tror de økonomiske lokkemidlene for sammenslåing vil føre til at kommunene nå selv vil velge dette.

- Vi har jo registrert at noen ordførere har skrevet under opprop om at de uansett ikke ønsker reform, men vi er mest opptatt av å vise fram de positive virkemidlene vi har. Sp og SV har sagt at de ikke ønsker noen reform men jeg er ikke sikker på i hvor stor grad dette synet vil gjennomsyre deres lokalpolitikere. Ordførere og lokalpolitikere er praktiske og pragmatiske folk, sier Jenssen.

Høyre og Frp har tatt til orde for at de vil ha fjernet fylkeskommunene. KrF og Venstre har fått gjennomslag for en utredning av opprettelse av regioner som er større en dagens fylker.

- Vi og Venstre er garantister for et regionalt forvaltningsnivå. Hvordan dette blir, skal nå utredes, men vi vil også se på muligheten for overføring av statlige oppgaver til de nye regionale områdene, sier Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Ap mener regjeringen og støttepartiene åpner opp for for mye tvang.

- Arbeiderpartiet mener det er behov for forandringer i kommunestrukturen. Dessverre viser regjeringens opplegg at de ser for seg bruk av tvang dersom kommunene ikke konkluderer slik de ønsker. Arbeiderpartiet er derfor imot regjeringens kommunereform, slik den er presentert, sier nestleder Helga Pedersen.

- Større ansvar - Det er 50 år siden Norge gjennomførte en stor kommunereform, og kommunene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Vi har vært veldig flinke til å tilføre kommunene nye oppgaver, men kanskje har vi ikke vært linke flinke til å ruste kommunene for oppgavene. Vi ønsker både å sette kommunene bedre i stand til å håndtere oppgavene de har, samt ruste dem for utfordringer og nye oppgaver som kommer i tiårene fremover.

 Det sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da han 14. mai presenterte regjeringens økonomiske opplegg for Kommune-Norge i 2015 og den lenge varslede meldingen om kommunereform.

Som Dagbladet har omtalt tidligere, vil regjeringen blant annet vurdere å pålegge små kommuner å samarbeide om enkelte velferdstjenester - som barnevern.

Les også: Vurderer tvangssamarbeid

Les også: Dette kan bli det nye Norge (krever Pluss-abonnement)

Slik skal kommunene lokkes Dette er grepene regjeringen foreslår for å lokke kommunene til å slå seg sammen:

• Departementet vil dekke nødvendige engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Støtten gis etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen. Regjeringen legger til grunn at en sammenslåing kan koste mellom 20 og 65 millioner kroner.

• Sammenslåtte kommuner vil også kunne få reformstøtte. Reformstøtte går til alle sammenslått kommuner som etter sammenslåinger har mer enn 10 000 innbyggere, med et minstebeløp på 5 millioner kroner per sammenslåing. Støtten skal være differensiert etter innbyggertall, der maksimalt beløp 30 millioner kroner for de mest folkerike sammenslåinger.

• Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over fem år.

Jenssen vil ikke være med på noen tallfesting av hvor mange kommuner det bør være i Norge.

- Jeg er helt sikker på at vi har for mange i dag men jeg vil med vilje ikke sette et tall på dette, sier han
Tidsplan Dette er tidsplan for kommunereformen:

• Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reformen og opplegget for videre arbeid.
• Høst 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommuner. Oppsummeres av fylkesmennene høsten 2016.
• Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen.
• Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing.
• Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidlig ute med lokale vedtak.
• Vår 2017: Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene.

Kommunereformen er av statsminister Erna Solberg (H) trukket fram som en av regjeringens viktigste reformer. Den er nedfelt i Høyre/Frp-regjeringens politiske plattform og også foranket -  om enn med rundere vendinger - i regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre.