Skammen adler, nemlig

Skammen er under rehabilitering. Rødmerne blant oss må bare rødme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Så var det dette med å skamme seg, da. En ny doktorgrad i filosofi relanserer skammen som en av sivilisasjonens forutsetninger. Uten skam, ingen levende samvittighet. Dermed blir skamrødmen idet den brer seg, prikkende varm og nådeløs over ansikt og hals, synlig for alle, et av menneskets adelsmerker.

Det skamrødmende mennesket er ifølge doktorgradsarbeidet det etisk bevisste mennesket som vedstår seg sin ufullkommenhet og, faktisk, sitt medfødte behov for å dekke sin sårbare sjel og sin nakne kropp, sine skavanker og moralske skrøpeligheter. I motsetning til det vi lærte etter som menneskeheten skred fram i kunnskap om vår grensesprengende rett og plikt til å blottstille vårt mest intime og private, på torget: at det skammeligste er å skamme seg.

Det er doktoranden Knut Inge Riksen som slik restaurerer skam- og skyldfølelsen som et av de viktige korrektivene i menneskelivet. Han synes nok er nok. På tide nå at det moderne, selvtilfredse, overmodige mennesket som har underlagt seg naturen og kastet i bøtta alt som heter ærefrykt for det vi ikke kan forstå empirisk med vår fornuft, at vi trer tilbake og lærer å tøyle vår egoistiske og skamløse selvutfoldelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer