Skammens mur

Det er ingen kø på Golgata. Forræderiet avsløres andre steder enn i Getsemane hage. Jerusalem venter på skammens mur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JERUSALEM/VESTBREDDEN (Dagbladet): Fra landsbyen kan du se det blå teltet. Noen kvadratmeter seilduk i fortvilet protest mot den israelske krigsmakten. Bonden i teltet har et enkelt, men livsnødvendig krav: Han vil ha adgang til sin egen jord, til oliventrær og tomatplanter. Men han er stengt ute av piggtråd og politikk. Bonden i Jayyus deler skjebne med mange. Snart kan også 100000 palestinere i Jerusalem være fanger i sin egen by. Landmålerne har allerede slått ned pælene sine.

ISRAEL KALLER

det et sikkerhetsgjerde. Men det er okkupantens mur de bygger. Noen steder er den åtte meter høy, av massiv betong og med utkikkstårn på rekke og rad. Andre steder er muren et gjerde som også kan være strømførende. Og overalt: piggtråd, overvåkingskameraer eller soner med fin sand som avslører ethvert fotavtrykk. Bak muren vokser alt unntatt håpet: sinnet, fornedrelsen, hatet og fortvilelsen over at det ikke er noen framtid. Den som skaper slike naboer, må ha en merkelig oppfatning av hva som er sikkerhet.

INGEN STEDER

er effekten av muren sterkere enn i Qalqilya, en palestinsk by med ca. 45000 innbyggere. Byen er gjerdet inn i tre himmelretninger, og den fjerde kontrolleres av israelske soldater og veisperringer. Qalqilya var et viktig handels- og jordbrukssenter. Nå er nesten alle butikker lukket, bønder er stengt ute fra jordene, og arbeidsløsheten er på 65 prosent. Byen er omdannet til et fengsel, der fangevokterne er israelske soldater. I landskapet rundt ligger mer enn 20 israelske bosettinger, noen utbygd, andre under utbygging. Landskapet preges av kraner og brakker på annenhver høyde, sikre tegn på at en okkupasjon er i gang. Veiene opp til disse bosettingene glinser fett av nylagt asfalt og patruljeres av nybyggere som skyter først og spør etterpå. Det er middelalderens kontrollmetode som er tatt i bruk: Befestninger på høydene skal holde fienden i sjakk.

DET VAR I

april 2002 at statsminister Ariel Sharon erklærte at palestinere og israelere skulle skilles ved hjelp av gjerder, mur og buffersoner. Myndighetene har aldri informert om sin totalplan, men det som er kjent, tyder på at det palestinske området skal deles i tre soner uten landforbindelse. En slik palestinsk «stat» vil være omringet og inngjerdet av Israel på alle kanter fordi israelerne også vil ta Jordan-dalen. Slik skapes en fengselsbefolkning på over fire millioner mennesker, med farlige sosiale og kulturelle konsekvenser. Den som er gjerdet inne uten håp, blir desperat.

PALESTINERNE

hevder da også at dette ikke handler om sikkerhet, men om å få kontroll med land og vann. Murens plassering i landskapet bekrefter dette langt på vei: Det beste jordbrukslandet og de viktigste brønnene ligger nå på israelsk side. I landsbyen Jayyus, stedet med det blå teltet, kan bøndene se utover egne jorder og drivhus og helt til kysten. Noen få slipper gjennom sikkerhetsporten, men alle må bo i ei steinrøys. Der kan de til gjengjeld glede seg over at de om sommeren får vann i to hele timer i uka til å dusje i. Sitt eget vann. Litt bortenfor landsbyen har muren fått en sving som plasserer søppeldeponiet trygt på palestinsk side.

KONSEKVENSENE

av muren er så rå at det er vanskelig å holde fast ved at israelerne har et reelt og opplevd sikkerhetsbehov. Men det har de. Knapt noen storby i verden er mer preget av frykt enn Jerusalem. Alle venter på den neste selvmordsbomben. Du ser det i ansiktene, i de søkende blikkene som måler og plasserer deg på fareskalaen. De urolige kroppsbevegelsene på kafeene, for ikke å snakke om den nesten plastiske angsten på bussen. Det er gjerne slike steder det smeller. Derfor er Jerusalem nesten en død by når mørket faller på.

DEN SOM LEVER

ved sverd, får sjelden gode naboer. Gjennomføres inngjerdingen av de palestinske områdene, er det bare et spørsmål om tid før det skjer en eksplosjon. Historien viser at sikkerhet aldri skapes ved tvang, ydmykelse og undertrykking. Før eller siden faller alle murer. Hadrians mur kunne ikke stanse Romerrikets undergang. Den kinesiske mur kunne ikke stenge Vesten ute. Berlinmuren revnet til slutt. Derfor vil også den israelske muren før eller siden falle.