Skammens symbol

Nå går også Colin Powell ut mot fangebehandlingen som er en økende belastning for USA’s anseelse verden over, skriver Halvor Elvik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I to og et halvt år var han taus etter at han fik sparken som utenriksminister av president George W. Bush. Så stilte han opp hos Tim Russert i hans søndagsprogam «Meet the Press». Der svarte general Colin Powell kontant at «dersom det var opp til meg, ville jeg stenge Guantanamo, - og ikke i morgen, men i ettermiddag». Begrunnelsen var at fangeleiren på Cuba der fangene befinner seg i et juridisk svart hull mens årene går, er blitt «et alvorlig problem» for USA’s anseelse verden over. Powell ville overføre fangene til det amerikanske fastlandet og la den sivile amerikanske rettsstaten behandle sakene mot dem.

I fem år har president George W. Bush og hans to utvalgte, lojale, erkekonservative, og faglig svake, justisministere forsøkt å etablere spesialdomstoler og spesielle rettsregler for å behandle saker mot terrormistenkte fanger, uten å lykkes. Nylig avviste to dommere to saker som aktoratet forsøkte å fremme for militære tribunaler. begrunnelsen var at de tiltalte ikke oppfylte kriteriene som Kongressen hadde nedfelt i loven fra i fjor om slike tribunaler. Bare «ulovlig stridende fiende» kan stilles for slike domstoler. Disse to tiltalte var kun klassifisert som «stridende fiende». «Det er ikke ulovlig å være stridende fiende», sier den republikanske senator Arlen Specter fra Pennsylvania.

I løpet av fem år er den amerikanske fangeleiren på Cuba blitt et skammens symbol for de overgrep og feil som president George W. Bush og hans regjeringsmedlemmer har begått i det de har døpt «Den lange krigen mot terror». De demokratiske presidentkandidatene som kjemper om velgernes gunst for å få sjansen til å etterfølge ham, driver nå direkte valgkamp mot Guantanamo. John Edwards kaller «krigen mot terror» et «klistremerke» som Bush bruker som blankofullmakt til å opprette fangeleirer, hemmelige fengsler og tortursentra verden rundt. Etter tur lover alle de åtte demokratene at de skal avvikle Guantanamo i løpet av den første uka i Det hvite hus etter innsettelsen i januar 2009. Demokratene vil også gjenopprette fangenes rett til å bli stilt for en domstol, habeas corpus som dette kalles.

De republikanske kandidatene derimot, kappes om å tyne fangene enda hardere. Guvernør Mitt Romney sier at han vil doble kapasiteten på fangeleiren og sørge for at fangene fortsatt ikke skal få tilgang til advokater og det amerikanske rettsvesen.

For president George W. Bush, justisminister Alberto Gonzales og forsvarsminister Robert Gates er det tilbake til start. For fangene på Guantanamo Bay er situasjonen den at de fortsetter å sitte i det juridisk svarte hullet som forsvarsminister Donald Rumsfeld plasserte dem i for fem år siden.

– Dette viser bare at dette systemet befinner seg i kaos, og at veien blir til mens de går. Alle disse sakene burde for lang tid siden vært overført til enten militære krigsdomstoler eller til de sivile domstolene, sier Steven R. Shapiro som er juridisk direktør i The American Civil Liberties Union.

Da tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld dro til fangeleiren i Guantanamo Bay på Cuba for første gang i 2002, ble han fulgt av en gruppe journalister. Ombord i båten på vei over bukta fra flyplassen til fangeleiren spurte en av dem hvorfor fangene ble holdt i bur. Rumsfeld gikk øyeblikkelig til et av sine kjente motangrep som signaliserte at han kom til å legge denne journalisten i sin mentale fryseboks. Han tok sterk avstand fra betegnelsen «bur» og understreket det som han aldri ble trøtt av å gjenta helt til han fikk sparken etter valget i fjor: fangene var «livsfarlige og morderiske terrorister» som ikke satt i bur, men i celler.

Journalisten var effektivt brakt til taushet. I 2002 var Rumsfeld en fryktet mann i presserommet i Pentagon. Han var den suverene og arrogante sjefen og faste journalistene var hans lydige pudler. Men de militære styrkenes egne, barske og presise humor kunne ikke Rumsfeld gjøre noe med: Burene i Guantanamo Bay var allerede kjent som «Camp X-ray», eller altså «Røntgen-leiren». Vokterne kunne jo se tvers igjennom nettingleiren der fangene i selvlysende oransje fangedrakter satt i sine nettingbur på 4,46 kvadratmeter som røde rever i en revefarm.