TAPTE VALGET: En selvkritisk og selvransakende nestleder Trond Giske må innse at Ap mislyktes med å treffe velgerne med sitt budskap. Giske tror Ap tapte nok velgere til å tape valget på å gå innfor økt skatt samtidig som partiet ikke klarte godt nok å forklare hva pengene skulle brukes til. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TAPTE VALGET: En selvkritisk og selvransakende nestleder Trond Giske må innse at Ap mislyktes med å treffe velgerne med sitt budskap. Giske tror Ap tapte nok velgere til å tape valget på å gå innfor økt skatt samtidig som partiet ikke klarte godt nok å forklare hva pengene skulle brukes til. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Aps krisevalg

– Skatt ble vanskelig for oss

Å gå til valg på økt skatt uten et tydelig nok budskap om hva pengene skulle gå til, ble et tapsprosjekt for Ap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det mener nestleder Trond Giske. Som en del av partiledelsen tar Giske selvkritikk på partiet ikke klarte få fram sitt politiske budskap godt nok.

Jeg er selvfølgelig skuffet, og tar nederlaget inn over meg, sier Giske til Dagbladet. Nå har partiet startet selvransakelsen. Giske peker på noen mulige årsaker til kriseresultatet:

*Budskapet om økt skatt samtidig som økonomien viste oppgang, ble vanskelig å forklare.

*Hva økte skatteinntekter skulle brukes til, ble ikke godt nok kommunisert.

*Ap kom for seint på banen i distriktsoppgjøret, og lot for lenge Sp få eie saken alene.

Distrikt og skatt

Ap gikk inn i sommerferien med et snitt på 32 prosent. Da de første målingene kom i august hadde Ap falt flere prosentpoeng. Valgresultatet ble 27,6 prosent. Hva skjedde?

– Det er for tidlig å konkludere. Men for det første kom vi for seint på banen i distriktsopprøret som kom i vinter, og lot Sp få eie saken alene for lenge. Det rammet oss særlig i Nord-Norge og i innlandet.

Så tror jeg skatt ble vanskelig for oss. Det er lett å forklare at vi skal si nei til skattekutt, det er vanskeligere å si at vi skal si ja til økninger, sier Giske.

– Men Ap har i hele perioden hamret løs på regjeringen for skattekuttene. Da er det vel en logisk følge at dere vil ta inn noe av det?

– Ja, det var det som lå til grunn for vedtaket. Men velgerne ga Norge et borgerlig flertall i 2013. Noen ting kan vi rette opp, andre ting er det vanskeligere å rette opp. Valget i 2017 handlet om politikken fra 2017 til 2021, ikke om å gjøre valget i 2013 om igjen.

Vi må leve med at når landet velger borgerlig regjering, så blir det borgerlig politikk. Så får vi heller sette kursen på nytt når vi overtar uten at alt vi har vært uenige i kan gjøres helt om. Det er en mulig innfallsvinkel, sier Giske.

Forklarte for dårlig

Skatteøkningen ble vedtatt på Aps landsmøte.

– Når vi gikk til valg på skatteøkning, skulle vi vært flinkere til å forklare hva pengene skulle gå til. Vi skulle lært av Oslo som også gikk til valg på skatteøkning, og som var veldig tydelig på hva velgerne skulle få igjen.

Da vi sa vi skulle bruke to av de 15 milliardene av skatteøkningen til 3000 flere lærere, var det noe folk likte og forsto. Da viste vi at vår politikk angikk vanlige folk i deres hverdag, og at vi var på lag med dem. Det ble vanskeligere å forklare hvorfor vi måtte spleise mer når økonomien gikk opp, og på grunn av enorm oljepengebruk fra regjeringen var det vanskeligere å synliggjøre motsetning mellom skattekutt og velferd, sier Giske.

Flere, både i Ap og utenfor, mener Ap bommet på krisefortellingen om Norge, og at man satset for ensidig på arbeid, høy ledighet og fall i sysselsettingen. Når økonomien tok seg opp, traff ikke budskapet.

– Hovedsaken i vår valgkamp var at vi ville sette eldreomsorg og skole framfor skattekutt. Slagordet var alle skal med, og vi snakket om utenforskap. Det var andres spinn at vi bare var opptatt av ledighet.

Mindre fokus på arbeid

– Dere sa at når det er krise på Sør- og Vestlandet, er det en krise for hele landet. Men det har jo gått bra både i Nord-Norge og i innlandet?

– Det har ikke vært høy ledighet i hele landet. Men det har vært svak jobbvekst overalt. Da det økonomiske skiftet kom i vinter, gjorde det kanskje at arbeidsbudskapet fikk mindre oppmerksomhet, men skattebudskapet ble enda vanskeligere. .

– Flere i Ap og LO er kritiske til samarbeidsinvitten mot sentrum, mens det rødgrønne ble tonet ned?

– I hele vinter var SV rundt sperregrensa, derfor var det veldig lite naturlig å snakke om et rødgrønt alternativ. Man visste ikke om SV hadde styrke til å være med på det. Så det var situasjonsbestemt ut fra hvilke konstellasjoner som så mest sannsynlig ut. Det var først i valgkampen, da SV løftet seg, at det manifesterte seg et rødgrønt alternativ.

Nødvendig verdioppgjør

Hva med verdioppgjøret, der dere anklaget Erna Solberg for å gjøre Norge kaldere med å ta Frp inn i regjering?

– Innvandringsdebatt tjener alltid Frp på. Men dette oppgjøret måtte vi ta, vi hadde ikke noe valg. Det engasjerte og mobiliserte internt, men om vi fikk stemmer på det, er jeg i tvil om, sier Giske.

Han sier partiledelsen har vært enige og samkjørte om strategi og veivalg hele veien.

– Vi har vært veldig koordinerte. Jeg har ikke vært i noen valgkamp der vi har hatt så mange avklaringer underveis, sier Giske. Han hadde et spesielt ansvar for å forberede valgkampen i vår, med å forme budskapet rundt «skole og eldre foran skattekutt», men sier han ikke har noe mer ansvar for valgkampen enn andre i partiledelsen i den intensive fasen.

Ingen lederdebatt

Han deltok i sitt første valg i 1985. Det ble et godt valg, men Ap tapte makten med knappest mulig margin. Han var med på et katastrofevalg i 2001, da partiet fikk 24,7 prosent. Det kom etter en lederstrid.

Derfor slår Giske fast:

Det siste vi trenger nå er en lederstrid. Jonas er den beste lederen vi kan ha. Når vi evaluerer valget nå, er det ikke persongalleriet som har gjort at vi har tapt valget. Det handler om politikk, budskap og formidling. Å snakke om personer er en avsporing. Uansett hvem som leder Ap, blir det hardkjør fra høyresida.

– Mener du at sakene om Støres økonomi er spilt inn fra høyresida?

– Det er i hvert fall ikke tilfeldig når slike saker kommer. Jonas har hatt penger lenge. Hovedproblemet med slike saker, er at de gir oss mindre plass for det politiske budskapet.

– Burde grunnlaget for slike saker vært ryddet av veien tidligere?

– Det som blir en del av evalueringen, er hvordan vi bedre får fram det politiske budskapet.

– Du blir utpekt som syndebukk i VG?

– Det tar jeg med skuldertrekk. Etter et valgnederlag er det mange som er skuffet, og det må de få lov til. Vi må ta selvkritikk og ansvar når vi gjør et så dårlig valg, sier Giske.