Skatt eller skole

Hvis kommunene fikk lov til å øke eller kutte skattene, ville det bli futt i kommunevalgkampen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET ENSTEMMIG, tverrpolitisk utvalg, nedsatt av Kommunenes Sentralforbund, går inn for at kommunene bør få anledning til å øke eller redusere skatten for kommunens innbyggere. Forslaget blir neppe noen publikumssuksess, ettersom de fleste kommuner har så stram økonomi at de nok vil benytte anledningen til å øke, og ikke kutte, skattene. Og som enkeltindivider synes de fleste av oss at skattene er høye nok. Skal nå kommunene melke oss for enda mer, i tillegg til kommunale avgifter, gebyrer og overføringer fra staten, vil vi spørre? Når Frps representant i utvalget likevel har gått inn for det, må det være fordi forslaget også gir anledning til å redusere skatten?

DER LIGGER DET interessante. En fri beskatningsrett for kommunene vil kunne revitalisere lokaldemokratiet. Motsetningene som i mange år har gått mellom en samlet stand av kommunepolitikere mot rikspolitikerne, vil kunne oppstå mellom kommunepolitikere med forskjellig oppfatning. I mange år nå har kommunene nærmest vært ekspedisjonskontorer for statlig politikk. Rikspolitikerne har pålagt kommunene å gjennomføre sine velferdspolitiske satsninger, uten å overføre nok ressurser til kommunene. Ihvertfall er det meningen blant mange lokalpolitikere. Resultatet er blitt en vedvarende klagesang. Høyre-ordførere har fortvilt over Høyre-politikere i regjering og Storting. Ap-politikere har fortvilt over Ap-politikere i regjering og Storting. På lokalplan har de ofte stått sammen fra høyre til venstre i kampen for å få mer å rutte med. Og velgerne har fattet stadig mindre interesse for å delta i lokalvalg. Det er jo likevel bare en konkurranse i nedskjæringer. Kommunalminister Åslaug Haga sa nylig at hun var imponert over de tusener av folkevalgte i kommunene som hadde holdt ut under slike vilkår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

har kommunene allerede i dag anledning til å senke satsene. Men siden 1979 har ingen benyttet seg av det av frykt for å få mindre overføringer fra staten. Derfor er alle oppunder taket av hva de kan ta inn av skatter. Likevel strekker ikke inntektene til. Det kan tyde på at en slik mulighet for kommunene bare vil løfte taket på nytt, slik at marginalskatten vil øke til et høyere nivå. Eller kan vi se for oss at velstående Høyre- eller Frp-styrte kommuner driver en så aktiv privatiseringspolitikk at de kan senke skattene for sine innbyggere. Da vil den store rikspolitiske drakamp om skattelettelser eller fellesskapsløsninger flyttes ned til lokalplanet. Skal vi ha skattereduksjoner, eller skal vi beholde den kommunale grendeskolen? Og trenger vi strengt tatt et nytt rådhus? Det vil ventelig kunne gi mer futt i en kommunevalgkamp enn det vi har hatt de siste årtier. Kanskje vil lokale feider og lokale medier engasjere velgerne mer enn kjente rikspolitikere som hele tida opptar tv-ruta enten det er lokalvalg eller stortingsvalg. Grå, lokale pamper kan bli fargerike helter. Din stemme kan plutselig telle.

MOTFORESTILLINGENE er imidlertid mange. Utvalget har selv listet opp og drøftet noen av dem. Vil lokal beskatning forsterke ulikhetene mellom rike og fattige kommuner? Svar: Det avhenger av hvordan kommunene bruker en slik rett. Dessuten vil ulikhet som følger av lokale beslutninger være en ønsket ulikhet. Kan den lokale skatten bli brukt til å finansiere rikspolitiske satsinger som ikke er fullfinansiert fra statens side? Ja, selvsagt. Derfor er det viktig at staten og kommunene blir enige om hva slike satsinger koster. Vil lokalskatt bare bli en generell økning av skatten? Muligheten er til stede, men da kan velgerne bytte ut politikerne med andre, dersom de er uenige. Kan lokal skatt svekke statens mulighet til å styre landets økonomi? Neppe. Fortsatt vil de største inntektene i kommunene komme fra staten. Dessuten vil storting og regjering fortsatt kunne justere kommuneøkonomien og holde i trådene.

DEN STØRSTE hindringen for en slik reform er trolig at det største regjeringspartiet, Ap går i mot. Det samme gjør Høyre. Tilsammen har de bare 84 av 169 representanter på Stortinget. Men det er vanskelig å se for seg at Frp, Senterpartiet, SV og Venstre gjør en knipetangsmanøver rundt Jens Stoltenberg. Så inntil videre, ingen økt eller redusert kommuneskatt.