SKATTELISTER I NATT: I natt publiseres skattelistene via Skatteetaten.no. Sjefredaktør John Arne Markussen skriver at skatt ikke er en privatsak. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
SKATTELISTER I NATT: I natt publiseres skattelistene via Skatteetaten.no. Sjefredaktør John Arne Markussen skriver at skatt ikke er en privatsak. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

Skatt er ingen privatsak

Derfor publiserer vi skattelistene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I de senere år har Stortinget lagt begrensning på adgangen til offentlige skattelister og også hvordan vi i mediene kan benytte dem. I 2011 ble det slutt på søk i skattelister via nettaviser, og i 2013 innførte man registering av hvem som søker i inntektstallene via skatteetatens egen portal. Dette er en utvikling i feil retning.

Regelen om at de som søker skatteopplysninger om en person samtidig utløser et automatisk varsel til vedkommende, har en uheldig, nedkjølende effekt. Det er med på å underbygge et feilaktig premiss: At det å være interessert i offentlig tilgjengelige opplysninger har noe suspekt ved seg, at det har noe å gjøre med utilbørlig snoking i folks privatliv.

Skattereformer topper den politiske agenda i Norge, og vi har en regjering hvis viktigste politiske verktøy er skattekutt. Dypest sett handler skattelistene om fordelingspolitikk. Spesielt Høyre med sine lange liberale røtter innen økonomisk politikk bør ha forutsetninger for å forstå verdien av åpenhet også om disse spørsmål.

Norge har en god og lang tradisjon for offentlighet rundt skattesystemet, og hva enkeltpersoner og grupper bidrar med til fellesskapet. Man skal ikke se bort fra at det nettopp er denne tradisjonen som gjør at vi her i landet — tross tøffe diskusjoner — opplever en bred oppslutning om vår velferdsmodell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hva ulike grupper og individer bidrar med til fellesskapet har vært offentlig tilgjengelig i Norge siden 1800-tallet. Protokollene med årets likning ble lagt ut for at du skulle sjekke om opplysningene var riktige, og ingen reagerte på om du samtidig kastet et blikk på naboens tall. Protokollen var datidens kontrollinstrument.

Innsyn er en viktig forutsetning for at folk skal kunne ha tillit til skattesystemet. Kapitals liste over de 400 rikeste i Norge kan leses som ren underholdning, men vi ser samtidig at den alltid utløser flere journalistiske prosjekter, ikke bare hos Trygve Hegnar, men også i mange andre medier. Listen brukes som oppslagsverk helt til neste rangering kommer. Ganske enkelt fordi informasjonen om inntekts- og skatteforhold er et sentralt og avgjørende premiss for samfunnsdebatten.
 
Åpenhet gir oss en nødvendig mulighet til å diskutere hvordan vårt økonomiske system fungerer, hvordan inntekts- og skatteutviklingen er. Det gir innblikk i fordelingspolitikk, vi lærer om verdien på fellesgoder og vi får innsikt i sosiale og geopolitiske forhold.

Samtidig må vi i mediene finne oss i debatt om hvordan vi benytter informasjonen, og i hvilket omfang. Jeg skal være den første til å vedgå at også vi i Dagbladet noen ganger har gått for langt i å gjøre inntektstallene til ren underholdning, uten noen egentlig journalistisk motivasjon.  

Men tilbake står det faktum at hva hver enkelt av oss har i inntekt, og ikke minst hva vi betaler i skatt, er det sentrale premiss for å kunne føre en offentlig samtale om finansiering av velferdsstaten, om skattesystem og skattenivå. Tilsvarende har vi i den senere tid sett hvor viktig det har vært at skatteetatens aksjonærregister endelig er tilgjengeliggjort på en helt annen måte enn tidligere. Det har ganske enkelt gitt oss ny innsikt.

Overslagene i media kan ikke gi politikerne rett til å være smaksdommere. De bør heller være opptatt av at offentlige skattelister bidrar til å bygge systemets legitimitet. Når mulighetene for innsyn og kontroll finnes, vet vi også at det har en forebyggende effekt — for eksempel mot svart økonomi — og korrupsjon.