Skatt i hytt og vær

Som stokkmaur går politikerne løs på skatte- og avgiftssystemet i sommervarmen. Næringslivet, som er avhengig av stabile rammevilkår, får trøste seg med at skadene ikke blir så store bare angrepene blir oppdaget i tide.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For veien fra utspill til politisk virkelighet er blitt lenger enn før, mye på grunn av den politiske situasjonen. Når en lojal backbencher fra Ap luftet sine tanker, var veien ofte kort til en bekreftelse fra partiledelsen, og derfra til vedtak i Stortinget, hvor Ap lettere enn dagens regime kunne finne støttespillere. Dersom prøveballongene vakte uforholdsmessig sterke reaksjoner, kunne Jagland eller Gro skyte den ned.

  • Nå kommer utspillene ofte fra enkeltpolitikere fra et av regjeringens tre partier, som alle er mindre enn Ap, både enkeltvis og til sammen. De har heller ikke de samme tradisjonene for koordinert framrykning. Ikke noe galt i det. Men veien fram til vedtak og realitet er blitt lenger. Det forhindrer imidlertid ikke at skatt er godt stoff, både for presse og politikere. Fortsatt er det vi her på berget, og ikke de der nede i Brussel, som bestemmer bidragene til felleskassa. Skatte- og avgiftspolitikken omfattes ikke av EØS-avtale og EU-regler. Og fortsatt er skattepolitikken preget av sterke farger, rødt, grønt og blått. Det er den som får oss til å se forskjellene på partiene. Skatter og avgifter berører oss alle og er derfor mer pirrende og truende enn mangt et aktverdig demokratisk prinsipp politikerne ellers kunne vært opptatt av i sommervarmen.
  • Torsdag i forrige uke våknet vi til tre tunge økonomiske utspill som alle vil ha stor betydning for folk flest dersom de blir vedtatt: Venstres Terje Johansen vil mangedoble el-avgiften opp til 25 øre per kWh for å bremse veksten i energiforbruket. KrFs Lars Gunnar Lie vil fjerne formuesskatten for å bedre bedriftenes rammevilkår. Og KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland vil at stadig mer velstående pensjonister skal betale mer for omsorgstjenester. Til forskjell fra Johansen har Svarstad Haugland Ap's Hill-Marta Solberg på sin side. Så pass på, grå pantere!
  • Men det er flere endringer på beddingen. Rett før ferien la regjeringen fram meldingen om utjevning av levekår og foreslo der mindre skatt for dem med lavest inntekt. Det samme foreslo Ap-leder Thorbjørn Jagland 1. mai. Han lovte da «skatteletter på mange tusen kroner for de laveste inntektene» for å stimulere til arbeid framfor trygdetilværelse.
  • Fra før vet vi at Finans-departementet arbeider med en momsreform som etter de siste planene skal legges fram neste vår. Man vil der ta sikte på å utvide momsgrunnlaget. Det vil si at vi skal betale moms på tjenester som hittil ikke er momsbelagt. Hvilke vet vi ennå ikke. Men trolig vil finansminister Gudmund Restad foreslå redusert moms på matvarer, blant annet for å demme opp mot økende grensehandel, og for å sukre pillen når en del tjenester blir dyrere.
  • Restad regner fortsatt på mulighetene for en flatere skatt. De fleste politikere vendte tommelen ned til forslagene fra Stølen-utvalget som i vinter overleverte en murstein med tilrådinger og advarsler til Restad. Men finansministeren har bestemt seg for å legge fram et forslag for Stortinget.
  • I Restads skuff befinner også det nye takseringssystemet for boliger seg. Boligeiere har snart ventet i to år på at flertallsvedtaket skal gi seg utslag i lavere skatt. I mellomtida har boligskatten for sikkerhets skyld økt. Leietakere har på sin side fått høre om muligheter for å trekke husleia fra på skatten. Mye av dette er blitt liggende lenger enn Restad i utgangspunktet hadde tenkt seg. Ved presentasjonen av forskjellsmeldinga signaliserte statsministeren at regjeringen først til våren (år 2000) vil legge fram de viktigste skatteforslagene. Kanskje ligger det en svært bevisst, langsiktig og helhetlig tenkning bak alle utspill og forslag. Skattereformen av 1992 ble jo omtalt som «århundrets skattereform». Og til våren er det et nytt århundre.