Skatt og realiteter

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere statsråd Victor Norman (H) har med sitt innlegg i Dagens Næringsliv for en måned siden satt i gang en skattedebatt som det er all grunn til å interessere seg for. Normans hovedpoeng var at de rasjonelle argumentene for å øke skattenivået i tråd med partienes ønsker for en god offentlig sektor, drukner i valgtaktiske hensyn. Jens Stoltenberg og Martin Kolberg som ideologisk sett har gode grunner for å kreve inn mer skatt til fellesskapsoppgaver, tør ikke. Det er det samme som å be om et tap i stortingsvalget i 2009. Erna Solberg og Siv Jensen vil ikke, dels fordi de ikke er fullt så opptatt av fellesskapsløsninger, dels fordi de mener løfter om skattelettelse er en god valgkampsak.

Men samtidig har Norman tatt lokket av den rødgrønne kjelen, hvor det bobler av innbyrdes motsetninger i synet på et framtidig skattenivå. Duoen Jan Davidsen i Fagforbundet og Per Olaf Lundteigen i Sp vil begge bruke skatteskruen for å finansiere mer og bedre offentlig velferd. Finansminister Kristin Halvorsen har gjort det klart at beslutningen om å opprettholde skattenivået fra 2004, gjelder ut denne regjeringsperioden. Hva som eventuelt skjer etter 2009 er ikke de tre regjeringspartiene blitt enige om. Dermed kommer man ikke utenom en debatt om både skattenivå og skatteprofil fram mot 2009. De sprikende oppfatningene i regjeringspartiene er en gavepakke for høyrepartiene.

Paradokset i denne situasjonen er at de som mest ønsker mer skatt til fellesskapet undergraver den regjeringskonstellasjon som ønsker det høyeste skattenivået. Hvis Ap-ledelsen gir etter for venstrefløyenes ønsker, øker trolig sjansen for at de rødgrønne taper. Det er fortsatt nesten umulig å begeistre velgerne med høyere skatt. Slik sett er Stoltenbergs og Kolbergs frykt velbegrunnet. I politikken må ofte prinsippene vike for realitetene. Men ingen har vondt av en lang og grundig skattedebatt som belyser misforholdet mellom privat forbruksfest og offentlig armod.