Skatt som vi fortjener

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  Dagens Næringsliv har sjekket hvor mye 25 utvalgte selskaper, eid av våre mest profilerte investorer, har betalt i skatt. Resultat: 1,7 prosent. Selskapene hadde et samlet overskudd på 13,5 milliarder kroner, men betalte til sammen bare 222 millioner kroner i skatt. Sådan er det norske skattesystemet. Det er ikke snakk om noe skattesnyteri. Investorene Stein Erik Hagen, Petter Stordalen, Johan H. Andresen jr., Tharald Brøvig, Erik Must og de andre har ikke brutt loven. De har, så langt vi kan se, fulgt den. Det er systemet, de gjeldende regler, det er noe galt med. Det kan umulig være i tråd med folks rettferdighetssans, eller rettsoppfatning, at milliardærene skal slippe så lett når lønnstakere har en marginalskatt på ca. 50 prosent.
  •  Den lave skatteprosenten forklares dels med at overskuddene i de undersøkte investeringsselskapene alt er beskattet i underliggende selskaper. Størstedelen av overskuddet er dessuten utbytte og aksjegevinster, som det gjelder særlige regler for. Myndighetene har ønsket å unngå det de rike kaller «dobbeltbeskatning». De fleste politikere har akseptert argumentet om at overskuddene skaper større verdier gjennom å bli investert i ny virksomhet, enn om de ble betalt tilbake til staten i form av skatt. Finansdepartementet anser ikke den tilnærmede nullskatten som noe problem ettersom investorene skattlegges når de tar penger ut av selskapene til personlig forbruk.
  •  Problemet for en sosialdemokratisk stat med sosialistisk finansminister er at Norge og norske selskaper opererer i en verdensomspennende markedsøkonomi som følger klassiske kapitalistiske prinsipper. Og som vanlig er Norge best i klassen. For kapitalister er Norge et skatteparadis. Et tilleggsproblem er at rikdommen som før ble skjult, nå eksponeres i full offentlighet. Et ytterligere problem, for en sosialistisk finansminister, er at velgerne, hvorav de fleste er lønnstakere eller trygdede, betrakter rikdommen med fascinasjon og ikke med harme. Hadde de gjort det siste, hadde det blitt opprør. Når de ikke gjør det, får vi det vi fortjener, urettferdig skatt, større forskjeller og et altfor stort Fremskrittsparti.