Skatte- paradisene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Avsløringen av Høyre-politikeren Per Ditlev-Simonsens hemmelige bankkonto i Sveits har aktualisert og satt søkelyset på bruken av skatteparadiser både blant ulike aktører ute i den store verden, og blant nordmenn. Tallet på skatteparadiser, og bruken av dem, øker, fastslår Norges internasjonalt kjente korrupsjonsjeger, Eva Joly, til Aftenposten. Dette blir bekreftet av andre nordmenn som har bred erfaring med å granske norske bedrifter og enkeltpersoner for mistanke om korrupsjon og skatteunndragelse.

Førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim som er en av Norges fremste eksperter på skatteparadiser, antar at det er mange tusen nordmenn som i dag lever i angst for konsekvensene hvis de blir avslørt. Han tror det vil dukke opp mange skatteparadissaker i tida som kommer. To andre erfarne korrupsjonsjegere, Helge Kvamme og Erling Grimstad, sier til Aftenposten at det blir stadig mer vanlig for norske bedrifter å ha skjulte konti i utlandet, penger som brukes til alt fra representasjon til smøring, bestikkelser og prostitusjon.

Årsaken til at også flere norske bedrifter skjuler penger i utlandet, skyldes dels tradisjoner, dels at det er blitt stadig enklere å etablere seg i skatteparadiser via Internett og dels at tilbudene er blitt flere og transaksjonene vanskeligere å avsløre. Ifølge internasjonal kartlegging antar man at en tredjedel av verdens brutto produksjon blir kontrollert via formelle strukturer i skatteparadiser.

Men kampen mot skatteparadisene er ikke bare en jakt på skattesnytere, den er i vid forstand en kamp mot fattigdom og kriminalitet av alvorligste slag Utviklingslandene rammes hardest, bl.a. fordi korrupte statsledere i u-land kan rane sitt eget folk med skatteparadisenes hjelp. Norge har de siste åra gjort kamp mot korrupsjon og skatteparadiser til en viktig del av norsk u-hjelp. Det er en kampanje som fortjener internasjonal oppslutning.