(Dagbladet): I ettermiddag ble resultatet av skatteforliket mellom regjeringspartiene Høyre og Frp, Ap, KrF, Venstre og Senterpartiet presentert i Stortingets vandrehall.

- Jeg vil takke alle partiene som er med på denne avtalen. Alle partiene har måttet gi og ta i denne prosessen. For Høyre var det viktig å legge til rette for et skattesystem som skaper mer, ikke skatter mer, sier saksordfører og medlem i finanskomiteen, Siri A. Meling (H).

Hun mener forliket sikrer et forutsigbart skattesystem for norsk næringsliv.
Forliket Dette er noen av hovedpunktene i avtalen:

• Det innføres en verdsettingsrabatt på 20 prosent innen 2018 for aksjer og driftsmidler. Formuesskatten ville dermed bli beregnet ut fra bare 80 prosent av verdien på det som ofte omtales som arbeidende kapital.

• Satsen i alminnelig inntekt for selskap og person reduseres til 23 prosent innen 2018, noe som er i tråd med Ap's forslag.

• Nytt er også at det innføres en finansskatt fra 2017. Dette er en skatt på merverdien i finansiell tjenester, noe Finansnæringen har uttalt seg kritisk til.

• Utbytteskatten holdes om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

Frp-gjennomslag Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi er svært fornøyd med at regjeringen har fått gjennomslag for hovedpunktene i sin skattemelding.

- Vi har gitt litt på selskapsskatten. Regjeringen ville sette den til 22 prosent. Så der har vi kompromisset til 23 prosent. Men vi er også enige om at prosentsatsen ikke er hugget i stein. Vi må se på hva som skjer i verden rundt oss. Hvis våre naboland har satt selskapsskatten ytterligere ned når vi kommer til 2018, må vi ta en ny vurdering.

Ap-gjennomslag - Jeg er veldig glad for at Ap har fått gjennomslag for flere viktige grep som bidrar til å øke investeringene i norsk næringsliv og sikre norske arbeidsplasser. Vi er glade for at det er enighet om å redusere selskapsskatten til 23 prosent i tråd med Ap's forslag. Dette er den skatten som virkelig betyr noe for hvor store investeringer Norge tiltrekker seg, sier Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen.

KrF er svært fornøyd med endringene i formuesskatten, og at selskapsskatten og personsskatten settes ned.

- Istedenfor generelle kutt i formuesskatten, som også gir lettelser til privatpersoner med liten effekt for verdiskapningen, er det nå enighet om KrFs forslag om å gjøre målrettede reduksjoner i formuesskatten på kapital investert i bedriftene. Selskapsskatten og inntektsskatten for personer reduseres til 23 prosent. Disse skattene er de mest skadelige for verdiskapningen, sier leder av finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF).

Frykter dyrere lån Under pressekonferansen avslørte Venstres nestleder og finanspolitiske talsmann Terje Breivik at partiet reserverer seg mot innføring av en finansskatt, en skatt som også finansnæringen har uttalt seg kritisk om.

- Dette er det som har sittet lengt inn for oss, og vi forbeholder oss retten til å se hva det vil bety før vi sier ja til å innføre dette. Det er vanskelig å se for seg hvordan dette kan gjøres uten at forsikringer og lån blir dyrere, og det vil gå utover nyetablerte, sier Breivik.

Han mener finansskatten ikke er godt begrunnet.

- Vi er jo med på forliket, men det satt langt inne for oss å påføre en næring en ekstraskatt for å finansiere en skattereform som nettopp har som formål å redusere beskatningen av norske arbeidsplasser.

Måten banker og forsikringsselskaper kan hente inn inntektene på, er jo å gjøre produktene dyrere. Vi har problemer med å se hvordan dette kan gjøres uten at dette direkte eller indirekte påfører vandlige folk og kanskje særlig unge familier i etableringsfasen økte kostnader, sier Breivik til Dagbladet.

- Har vært subsidiert Senterpartiet er imidlertid særlig fornøyd med enigheten om inføring av finansskatt fra 2017.

- Finansnæringen har hatt skattesubsidier fordi de ikke har hatt moms. Skatten har i dag et skattetap på 8 milliarder kroner. Det er en urimelig forskjellsbehandling. Nå tar vi inn noen milliarder og gir til norske bedrifter. Det er vi fornøyd med, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum. Man mener finanskatten hovedsakelig bør legges på næringens overskudd, som i 2014 var på mer enn 80 milliarder kroner.

Regjeringens forslag til modell vil legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

Fortsatt skattedebatt Høyres Siri A. Meling understreker at forliket ikke innebærer full enighet om skatt.

- Høyre skal følge opp arbeidet for en lavere skatt, og det ligger til rette for en spennende debatt framover, sa Meling.

Også Arbeiderpartiet understreker at avstanden fortsatt er stor i skattepolitikken.

- Det er fortsatt stor uengihet om hvor mye formuende skal bidra med, og da spesielt gjennom formueskatten. Men vi er for å gjøre formueskatten bedre, sier Ap's Marianne Marthinsen.

Krevende om formuesskatt. Et av de vanskeligste punktene i forhandlingene om skattereformen har nettopp vært formuesskatt.

NHO sa til Dagbladet tidligere i uka at de ikke lenger satte et bredt forlik med blant andre Ap som sitt viktigste ønske, da var en reell reform med kutt i formueskatt viktigere.

- Den 80 prosents inngangen som Arbeiderpartiet har vært med på, er bedre enn ingenting, men ikke bra nok, sa direktør for næringspolitikk i NHO Ingebjørg Harto til Dagbladet tirsdag.

Bitter krangel Debatten rundt formueskatt holdt også på å velte hele prosessen. Dagbladet skrev i forrige uke om hvordan Høyre og Frp nylig forsøkte å inngå en sideavtale med KrF, Venstre og Sp, men uten Ap og resten av partiene.

Forsøket på en sideavtale om formuesskatt ble gjort parallelt med det krevende arbeidet med å få på plass et bredt skatteforlik med alle partiene på Stortinget. Ap ble kraftig provoserte da de hørte om framstøtet til regjeringspartiene.

Forslaget til formuesskatt som Høyre og Frp ønsket å lage en sideavtale på, skal ha gått langt lenger enn det partiene - Ap inkludert - til slutt ble enige om rundt forhandlingsbordet.

Ap opplevde dette som å bli «dolket i ryggen», og ga klar beskjed til Høyre og Frp og saksordfører Siri A. Meling om at de ikke kom til å sette seg rundt forhandlingsbordet før de parlametariske lederne hadde avklart hva som hadde skjedd, og hva som var målet framover.