Skattegave til rederiene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rederinæringen har siden 1996 nytt godt av en skatteordning som fritar norske rederier for vanlig selskapsskatt så lenge overskudd ikke tas ut av selskapet. For å sikre norske sjøfolk på båtene, får rederiene dessuten tilbakebetalt deler av lønna til de norske sjøfolkene. Begrunnelsen for denne betydelige subsidieringen av en næring som ofte omtales som landets rikeste, er trusselen om utflagging og tap av norske arbeidsplasser.

To av dagens regjeringspartier, Ap og SV, stemte mot særskatteordningen i 1996, mens Sp var for. I Soria Moria-erklæringen står det at skipsfarten skal ivaretas, men rederiskatt er ikke nevnt med ett ord. I stedet ble det nedsatt et utvalg som i fjor vår la fram sin innstilling. Flertallet går inn for at alle særordninger for skipsfarten skal avvikles, og at rederiene skal betale tilbake skattegjelden som er bygd opp under dagens skattesystem. Ifølge utvalgets leder, professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole, er denne skattegjelden nå på nærmere 20 milliarder kroner.

Finansminister Kristin Halvorsen har hatt som ambisjon å legge fram en ny skattemodell for rederiene i årets statsbudsjett, og saken skal drøftes på budsjettkonferansen denne uka. Ifølge Dagens Næringsliv er Ap innstilt på å stryke hele skattegjelden mens Sp vil ettergi det aller meste. Bare SV synes å mene at rederiene må betale skattegjelden, og risikerer dermed å gå på et nytt nederlag.

Professor Schjelderup sier til Dagens Næringsliv at å stryke eller å ettergi hele eller store deler av gjelden vil være et omvendt fordelingspolitisk grep uten sidestykke i norsk historie, både i lys av at SV sitter i regjering og fordi lettelsen kommer de rikeste i Norge til gode. Vi tror at professorens klare og uakademiske tale stemmer godt overens med hva folk flest oppfatter som en rettferdig skattepolitikk.