Skattelette – slipper vi temaet i år?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har et relativt høyt skattenivå. Med 43,6 prosent av BNP ligger vi over EU-snittet på 39,8 prosent som igjen er 12 prosent over USA og Japan. Det framgår av den siste «Taxation trends in the European Union». Tallene omfatter summen av samtlige skatter og trygdeavgifter. Men i rapporten kan vi også lese at Danmark og Sverige har betydelig høyere skattetrykk med henholdsvis 48,7 og 48.3 prosent. (Trekker vi ut oljeskatter og regner i forhold til BNP for Fastlands-Norge, øker det norske skattenivået noe, men ikke opp til dansk og svensk nivå.) Finland, Frankrike, Belgia og Italia har om lag det samme nivået som oss, ifølge tabellen som viser tallene fra 2007. Det var før finanskrisa, men hovedbildet har trolig ikke endret seg vesentlig.

Det som kan endre seg er landenes skattenivå i åra som kommer. For på en eller annen måte må landene, som har lånt penger for å dempe virkningene av finanskrisa, betjene den økte gjelda. De har hatt det Jens Stoltenberg i forrige uke kalte en «eksplosjon i statsgjeld». Han hadde nok gløttet i OECDs siste økonomiske analyse som har et eget kapittel om hvordan landene skal konsolidere statsfinansene etter krisa. Da må sannsynligvis både skatteøkninger til og kutt i offentlige budsjetter. Begge deler er besk medisin for herjede økonomier og kan motvirke ny vekst som igjen kan bidra til å forlenge krisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da EU-landene i sin tid forberedte innføringen av euro som felles valuta, satte man opp såkalte konvergenskriterier som landene måtte oppfylle for å få lov til å være med i euroområdet. Et av kriteriene var at underskuddet på statsbudsjettet ikke skulle overstige tre prosent. Tallet ble satt ut fra en antakelse om at den årlige veksten ville være tilsvarende, slik at gjeldsandelen holdt seg konstant og slik sett var bærekraftig.

Nå er underskuddene langt høyere i mange land, både i og utenfor EU. Gjennomsnittlig underskudd i OECD-landene er beregnet til 8,8 prosent neste år. I USA regner man med 11 prosent og i Storbritannia hele 14 prosent underskudd i 2010. Ifølge en fersk rapport står britene overfor tre valg for å få skuta på rett kjøl: Kraftige skatteøkninger, kraftige kutt i offentlige tjenester og kraftig økning av pensjonsalderen.

Sammenliknet med dette framstår Norge med et beregnet overskudd på hele sju prosent som det rene lykkeland, til tross for et litt høyt skattenivå. Da er selvfølgelig alle oljeinntektene tatt med.

Stoltenberg ynder å framstille det som om Norge har spart i gode tider for å ha noe å bruke i vanskelige tider som nå. Sannheten er at vi har holdt svakt igjen i gode tider og pøser inn voldsomt nå, siden vi er inne i de vanskeligste tider siden 1930-tallet. Men hovedpoenget er at Norge har penger på bok, og dessuten en stor, skattefinansiert offentlig sektor som gjør at økonomien her ikke rammes så hardt som andre land. Stat og kommuner utgjør en økonomi i økonomien som virker stabiliserende.

Det er med disse tallene i bakhodet politikerne snart går i gang med enda en valgkamp hvor skatt nok blir et sentralt tema. De rødgrønne blir sannsynligvis enige om å holde skattenivået stabilt hvis de skulle vinne valget. Selv om enkelte politikere i SV og Sp ivrer for å øke skattene, er Arbeiderpartiet svært motvillig. Dermed blir det neppe aktuelt. Med borgerlig flertall, kan Høyre og Frp få betydelig innflytelse. Begge partier ønsker store skattelettelser. Blant annet vil de over tid fjerne formuesskatten og arveavgiften, ikke minst av hensyn til næringslivet. Selv om de ikke har flertall, er det sannsynlig at de vil kunne få med seg Venstre og kanskje Sp et stykke på vei.

Ap og SV vil vise til at en del land vi sammenlikner oss med, som Sverige og Danmark, faktisk har høyere skattenivå. Dessuten vil de minne oss om at land med høye skatter og stor offentlig sektor har klart seg bedre gjennom finanskrisa enn eksempelvis de nye EU-landene som har mye lavere skattenivå enn de andre EU-landene. Det relativt høye skattenivået i Norden er jo ett av kjennetegnene på den nordiske modellen som i løpet av det siste året har framstått som en sunn kontrast til ellevill finanskapitalisme der markedene har styrt mer enn godt var.

Vanligvis er det Høyre og Frp som vinner på skatt som tema, siden de vil gi lettelser. Hvem vil ikke ha mer igjen på lønnsslippen? I år vil diskusjonen om skattelettelser knyttes opp mot bedrifters situasjon og som et middel til å motvirke arbeidsledighet. Som krisetiltak kan det fenge, særlig dersom arbeidsledigheten stiger faretruende fram mot valget. Men skal det egne seg som valgflesk, må det også komme løfter om individuelle lettelser som monner. Og da vil diskusjonen følge vante spor.