Skattelette som mantra

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Hovedbrikkene i en ny skattereform begynner å falle på plass etter diverse høyttenkning fra finansministerens side, og nå sist i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnsrud. Regjeringen ønsker å redusere avstanden mellom den skatten som legges på høye lønnsinntekter og kapitalinntekt. Høyeste marginalskatt på lønn er som kjent 55 prosent, mens kapitalinntekter, som for eksempel gevinster ved salg av aksjer, bare er 28 prosent. Det i tillegg til huller i dagens skattesystem har gjort det mulig for enkelte, spesielt næringsdrivende, å tilpasse seg dette, og dermed betale mindre skatt, relativt, enn den jevne lønnsmottaker. Endringer som vil redusere forskjellene og motvirke denne formen for skattetilpasning og - unndragelse, hilser vi velkommen.
  • Regjeringen ønsker også å redusere toppskatten og innføre skatt på aksjeutbytte. Samtidig vil bunnfradraget økes slik at endringer og lettelser i skattesystemet også kommer dem til gode som ikke tjener så mye at de betaler toppskatt eller mottar utbytte fra verdipapirer. Så langt kan det se ut som om alt er vel og bra.
  • Men legg merke til statsminister Kjell Magne Bondeviks begrunnelse for de ulike lettelsene, sitert av Dagens Næringsliv: «Hvis vi reduserer marginalskatten, bør vi også redusere i bunn ved å øke bunnfradragene. Det koster. Derfor sier jeg til Stoltenberg at det ikke er mulig å gjennomføre en sånn reform uten at du smører den med noe lettelser.»
  • For at skattelette ikke bare skal komme dem som har mest fra før til gode, må man gi litt til de mange som ikke har så mye. Og fordi de er mange, er det det som er mest kostbart. Men det er også de mange, med lave og midlere inntekter som trenger gode offentlige velferdsordninger mest. Og med skattekutt i milliardklassen må disse kuttes. Det vet statsministeren. Vi er selvsagt for at skattelettelser skal komme alle til gode. Men når skattetrykket ikke er spesielt høyt i Norge, vil vi foretrekke at reformen gjennomføres uten lettelser i sum, slik at den ikke både gir skjevere fordeling av godene og samtidig undergraver vår offentlige velferd.