Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skatten som bremser Norge

Toppskatten rammer ikke lenger de høyeste inntektene, og den nye regjeringen må heve innslagspunktet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fortsatt må 740 000 lønnsmottakere betale toppskatt. Toppskatten var ment for de høyeste inntektene. Den vil fortsatt ramme mange arbeidstakere med helt vanlige inntekter. Hva skjer når lønnsmottakere opplever at staten tar inn halvparten av det man tjener på en ekstrainnsats?

Det er det motsatte av hva et stramt arbeidsmarked trenger, nemlig insentiver til at det gjøres en ekstra innsats.

En ny regjering må sette seil i en annen retning. Jeg forventer at et første skritt blir å innfri valgkampløftet om å heve innslagspunktet til kr 350 000. Senere bør hele toppskatten fjernes. Skadevirkningene av toppskatten og den høye skatten på den siste kronen man tjener, er langt, langt større enn fordelingsvirkningene.

Tenk deg en førti år gammel realist som har utdannet seg til lektorkompetanse: Hun har nettopp fått ett barn til, og familien har behov for en noe større bolig. Det vil koste noen hundre tusen kroner som hun kanskje ikke har. Hun tar derfor ekstra kveldsundervisning for å tjene litt ekstra. Da tar staten halvparten av inntekten fra hennes ekstrainntekt. Er det rimelig? Nei.

Bekymret

Eller kanskje vi tenker på en økonom som er bekymret over bilen sin: Den er litt for gammel, og har dermed ikke det sikkerhetsutstyr han gjerne vil ha når han eller ektefellen kjører barna til skolen eller til fotballkamp. Men en investering på femti tusen i nyere bil kan ikke komme ut av intet. Han kan ta på seg regnskapet for en liten bedrift og gjøre jobben i helgene. Men når staten tar halvparten, føles det vel fort som om veien frem til en nyere bil blir vel lang?

Det går nemlig ikke alltid slik som Peer Gynt sier: «Jeg får vel følge med på færden, men protesterer for alverden!» Snarere kan det urette skattesystemet føre til at man ikke følger med på ferden, at man ikke gjør en ekstra innsats! En mer proporsjonal beskatning av arbeidsinntekt vil stimulere individer i en valgsituasjon til høyere yrkesdeltakelse fremfor lavere.

Lønnsinntekt

Toppskatten og det progressive skattesystemet har sin eneste begrunnelse i såkalte fordelingshensyn. Det er lett å glemme at toppskatten bare gjelder lønnsinntekter. De virkelig rike har sine inntekter fra kapitalinntekt, ikke fra lønnsinntekt. Disse betaler bare 28 prosent skatt - uansett om det er krone nr. en million eller krone nr. ti millioner - mens lønnstakere med betydelig lavere inntekter, betaler langt, langt mer. Et skattesystem som på denne måten favoriserer en inntektsform fremfor en annen, vil alltid medføre vanskelige grenseoppganger, og gi rom for skatteplanlegging. Det favoriserer de mest ressurssterke og dem som velger å bruke mye tid og krefter på skatteplanlegging.

Den forskjellen vi har i Norge ved langt hardere beskatning av lønnsinntekter enn av kapitalinntekter, bidrar også til å svekke legitimiteten i skattesystemet. Det er en legitimitet vi trenger for å sikre at fellesskapet har tilstrekkelige midler til å kunne ta seg av solidariske oppgaver.

Moral

Å gjøre det lønnsomt med ekstrainnsats handler også om moral. Folk bør rett og slett oppmuntres - og i alle fall ikke demotiveres i forhold til å jobbe seg ut av en økonomisk vanskelighet, å spare til barnebarna, til å kjøpe seg en ny og større bolig og så videre.

Toppskatt og høy marginalskatt gir tap for samfunnet gjennom lavere verdiskaping og lavere lønnsomhet ved arbeid. En høyt kompetent og effektiv arbeidsstokk blir etter hvert Norges konkurransemessige fortrinn, og systemene både for prising og beskatning av arbeid bør derfor være enkle, forståelige og by på tydelige insentiver.

Hvis Norge skal kunne hevde seg i fremtiden, er det nødvendig å ha konkurransedyktige skatteregler. Flere land har satt i verk tiltak for bedre å kunne rekruttere attraktiv arbeidskraft. Det bør vi i Norge også gjøre. Da er endring av skattereglene en nødvendig forutsetning.

Hele Norges coronakart