Skattereform etter Venstre-prinsipper

Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal utrede endringer i inntekts- og formuesbeskatningen. Utvalgets mandat bygger i stor grad på Venstres prinsipper om et enklere skattesystem, flatere skatt og fjerning av delingsmodellen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utredning av skattereformen ble vedtatt i 2001-budsjettet og er videre fulgt opp i Sem-erklæ- ringen. Handlingsregelen om bruk av avkastningen fra petroleumsfondet vil skape rom for både reduserte skatter og avgifter, og samtidig satsing på viktige velferdsområder i årene framover. I løpet av stortingsperioden skal det brukes i overkant av 30 milliarder kroner til skatte- og avgiftslettelser, inkludert fjerning av investeringsavgiften. Den skadelige utbytteskatten er allerede fjernet. Bruk av deler av disse midlene gir muligheter for store forbedringer av skattesystemet. Sem-erklæringen fastslår at skattereformen skal gi flatere skatt, med økte bunnfradrag og redusert toppskatt, gi internasjonalt konkurransedyktig bedriftsbeskatning, trappe ned formuesskatten og fjerne delingsmodellen. Alt i tråd med Venstres skattepolitikk.

Tiden for en ny skattereform er overmoden. Dagens skattesystem har store svakheter med høy beskatning av arbeidsinntekter, og langt lavere beskatning av kapital. Dette gir skattetilpasning, og er bakgrunn for den utskjelte delingsmodellen som medfører at mindre selskaper, der eierne er aktive i driften, skattlegges langt hardere enn andre næringsdrivende.

Omstridt toppskatt

Toppskatten som var ment for de høyeste inntektene, rammer mange arbeidstakere med vanlige inntekter. Skadevirkningene av den høye marginalskatten er betydelig større enn fordelingsvirkningene. Dels fordi toppskatten bare fører til fordeling mellom lønnsinntekter. De virkelig rike har sine inntekter fra kapitalinntekt, ikke fra lønnsarbeid. Dels fordi toppskatt og høy marginalskatt gir tap for samfunnet gjennom lavere verdiskaping og lavere lønnsomhet ved arbeid. Og dels fordi det ved flatere skatt kan skapes like god fordeling som gjennom dagens kompliserte skattesystem. Skattesystemet svekkes også av den særnorske formuesskatten som er en stor belastning for næringslivet.

Flatere skatt

Utvalgets arbeid tar utgangspunkt i flatere skatt, tilnærming i forskjellene i skatt på arbeid og kapital, en reform Venstre har arbeidet for i lang tid. Venstres utgangspunkt er at forskjellene i skattesatser bør reduseres så mye som mulig, mot et system med lik skatt, flat skatt. Et slikt system vil gjøre at skadevirkningene av den høye toppskatten forsvinner, det samme gjør behovet for delingsmodellen. Små bedrifter med aktive eiere får like gode betingelser som større selskaper.

Ved å innføre flat eller flatere skatt, rydde opp i fradragsjungelen og unnta for eksempel de første 100000 man tjener, helt fra beskatning, får vi det enkleste, mest oversiktlige og mest forutsigbare av alle skattesystemer i den vestlige verden.

En slik reform vil overflødiggjøre tusenvis av kontrollører, få svartarbeidende dagmammaer fram i lyset, og bærplukkende og vedhoggende småbrukere kan rette ryggen og se likningssjefen rett i øynene - uten å blunke. Det fjerner stimulansen til skattefiksing og mer eller mindre lovlige tilpasninger, og delingsmodellen forsvinner av seg selv. Overfor en slik omlegging vil norsk moral få en nivåheving en verdikommisjon bare kan drømme om.

Utjevning

Det rettes ofte påstander mot flatere skatt at det ikke gir god nok utjevning. Et system med flatere skatt der bunnfradragene økes kraftig, gir imidlertid vel så god fordeling som dagens system. Alle får lavere skatt, men de laveste inntektene får de største lettelsene. Dermed gir også flatere skatt et progressivt element, og god fordeling. Redusert skatt på arbeidsinntekt gir også økt arbeidsinnsats, noe som er nødvendig for å løse alle våre viktige velferdsoppgaver.