Skattereform og valgkamp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Professor i skatterett Ole Gjems-Onstad advarer mot uforsvarlig hastverk i forbindelse med den skattereformen regjeringen og sentrumspartiene er enige om å fremme i løpet av året. Høyre og Frp krever at regjeringen allerede i vår legger fram hovedprinsippene i en slik skattereform slik at det er mulig med en bred debatt før den vedtas. Dersom en omfattende skattereform først skal legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for neste år, frykter disse to partiene et tempo i saksbehandlingen som kan gi svært gale vedtak.
  • Det høres jo riktig, men spørsmålet er likevel om frykten for hastverksløsninger er et vikarierende argument. Både Høyre og Frp er skattelettepartier som ønsker seg ammunisjon til den forestående valgkampen. Med endringsforslag allerede i vår, ville velgerne stå overfor to alternativer, hvor Høyre og Frp garantert ville vite å overby alle andre.
  • Statsminister Jens Stoltenberg vil nok holde på den avtalte tidsplan, antakelig av samme grunn. Også han skyver argumenter om grundighet foran seg. Stoltenberg mener det må være mer betryggende at Finansdepartementet får tre kvart år på seg til utredninger enn de timer forlikskameratene i sentrum opprinnelig ønsket å sette av. Men både Stoltenberg og Bondevik vet at med et fastlåst konsept, som vil svi for noen, og ikke klø tilfredsstillende nok for andre, vil de være på defensiven under hele valgkampen.
  • Derfor vil vi trolig være vitne til at det lekker bitvis fra regjeringens og sentrumspartienes side under valgkampen, mens arbeidet med reformen pågår hos Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Noen fordeler skal en regjering og dens mulige alliansepartnere ha. Dermed vil vi være sikret nok skatteforslag i mediene under valgkampen slik at vi ser forskjell på partiene. Høyre og Frp har på sin side aldri vegret seg for å posere med forslag til skatteendringer når det skal være. Det er greit og bidrar til debatt. Målet må imidlertid være en reform som alle, eller flest mulig kan slutte seg til. Og det kan, slik populismens vinder blåser for tida, best oppnås etter valget.