Skatteslaget

Nå starter den store skattedebatten. I formiddag legger et utvalg nedsatt av Finansdepartementet fram forslag til et nytt, flatere og enklere skattesystem. Noen vil kunne tjene tusener av kroner på dette, andre tape tilsvarende. Staten skal uansett ha det samme inn i sin kasse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utvalget har fått i oppdrag å vurdere ulike alternativer. Blant annet å heve skattesatsen på alminnelig inntekt, som i dag er 28 prosent, fjerne toppskatten, men videreføre trygdeavgiften. Dette skal kombineres med ett eller flere bunnfradrag.

  • Dersom denne skattesatsen settes til 30 prosent, vil alle som hovedsakelig lever av kapitalinntekter få større skattebyrde.
  • Hvem av lønnstakerne som vinner og taper på et nytt system avhenger av hvor store fradrag de har i dag i forhold til det eller de nye standardfradragene.

Regjeringen og det politiske flertallet vil neppe gå inn for et system som gir fattige mer skatt og rike mindre. Utvalget er da også blitt bedt om å vurdere fordelingsvirkningene ved et nytt system.

- Enklere

Utvalgsleder Nils Martin Stølen, forskningssjef ved Statistisk sentralbyrå, sier man har lagt vekt på å forenkle systemet.

- Vi har vurdert ulike måter å gjøre dette på, og argumenterer litt for og imot. Vi samler oss ikke om ett konkret forslag. Men vi er enige om en del måter det ikke bør gjøres på.

- Så dere foreslår ikke en bestemt skattesats og et bestemt bunnfradrag?
- Vi gir illustrasjoner som kan si noe. Men de presenteres ikke som de eneste måtene dette kan gjøres på, sier Stølen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med seg i utvalget har han skatteprofessor Ole Gjems-Onstad som har deltatt aktivt i skattedebatten i mange år.

Restad ga startskuddet

Finansminister Gudmund Restad var mannen som for alvor startet debatten om flat skatt etter å ha tenkt høyt med pressen på Senterpartiets landsmøte i 1997. Men da var han fremdeles vanlig stortingsmann.
Da foreslo han å hive alle de gamle skattereglene og erstatte dem med følgende enkle momenter:

  • Alminnelig skatt på 35 prosent (den som i dag er 28 prosent).
  • Trygdeavgift som nå, 7,8 prosent (slik at marginalskatten blir 42,8 prosent).
  • Ett bunnfradrag på 100.000 kroner som erstatter floraen av alle dagens ulike fradragsordninger. Bort med klassefradrag, minstefradrag, rentefradrag og fagforeningsfradrag, tenkte Restad.

Restad ville med dette utjevne forskjellene i skatt på arbeid og skatt på kapital. Særfradrag for spesielle grupper var han den gang åpen for å erstatte med støtteordninger.

Lønn og kapital

I dag har lønnstakere en marginalskatt på 49,5 prosent, mens næringsdrivende og kapitalister bare har 28 prosent på inntekter over et visst nivå. Men forskjellen er ikke så stor som dette gir inntrykk av. Lønnstakere har mange fradrag som gjør at gjennomsnittlig skatt av bruttoinntekt er nærmere 30 enn 40 prosent. Svært mange lønnstakere har en skattebyrde som er langt under «kapitalskatten». Dette har blant annet tidligere finansminister Jens Stoltenberg påpekt i et intervju i Dagbladet. Også finansminister Restad har etter sitt utspill moderert sine tall.

Derfor taler mye for at den «nye» flate skattesatsen blir på 30 prosent.

Dersom utvalget støtter Restad i synet på et standard bunnfradrag på 100000 kroner, vil lønnstakere med lav eller normal gjeldsbyrde tjene på det, mens folk med forholdsmessig stor gjeldsbyrde vil tape.