Skattesmell for alle som har bolig

Neste år øker likningstakstene på bolig med 15 prosent. Det betyr en skatteøkning på over 1000 kroner for boliger som nå har likningstakst på mer enn 500000 kroner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er klart etter budsjettforliket mellom regjeringen og sentrumspartiene i går.

Til sammen vil de fire partiene melke boligeierne for nesten 900 millioner kroner mer neste år enn i år. Det framgår av beregningene budsjettkameratene la fram i går.

Fordel ved å bo i egen bolig

  • Boligens likningsverdi ligger i gjennomsnitt på rundt 30 prosent av markedsverdien. Fordelsskatten ved å bo i egen bolig regnes ut slik: Først finner man boligens skattegrunnlag. Det er 2,5 prosent av likningstaksten (minus et fribeløp på 51250 kroner) og 5 prosent av den delen av likningstaksten som overstiger 451000 kroner. Det beløpet man da kommer til skattlegges med 28 prosent.
  • Eksempel I: Hvis likningstaksten i år er 700000 kroner, vil en økning med 15 prosent neste år øke likningstaksten med 100000 kroner. Skattegrunnlaget øker med 5 prosent = 5000 kroner. 5000 kroner ganger 28 prosent skatt = 1400 kroner i økt skatt.
  • Eksempel II: Årets likningsverdi er 200000 kroner. Økningen på 15 prosent er 30000 kroner. 2,5 prosent av 30000 kroner = 750 kroner. Økt skatt er 28 prosent av 750 kroner = 210 kroner.

De siste fem prosentene av takstøkningen, som kommer på toppen av Stoltenberg-regjeringens forslag, gir staten 295 millioner i årlige merinntekter. Tiprosentsøkningen som regjeringen har foreslått og som ligger i bunnen, gir staten en merinntekt på 590 millioner kroner.

Siden Ap og Senterpartiet i 1997 ble enige om å frita alle «vanlige» boliger for boligskatt, har likningstakstene og fordelsbeskatningen ved å bo i egen bolig økt med hele 30 prosent.

Tomtepiss

Forliket om et nytt takseringssystem for boliger ble inngått mellom Ap og Senterpartiet i 1997. Det ble oppsummert som en seier for Sp's Per Olaf Lundteigen som nærmest ble rikskjæledegge blant landets boligeiere etter at han hadde målt opp eiendommer og erklært at alle burde kunne ha så store tomter at de fritt kunne slå lens, uten å bli sett og uten å få skatt.

Etter intens dragkamp med Ap ble Sp enige om prinsippene i et nytt takseringssystem som innebar at boliger på opp til 150 kvadratmeter boareal i framtida ikke skulle betale verken fordelsbeskatning ved fordelen ved å bo i egen bolig, formuesskatt av formuesverdien eller eiendomsskatt til kommunene.

Ved hjelp av fratrekk for alder og etasjehøyde, var realiteten av vedtaket at også langt større boliger ville slippe disse skattene. I praksis ble alle vanlige boliger fritatt for dette. Bare de aller største, nyeste og mest luksuriøse boligene ville etter det nye systemet få skatt.

Venstre og KrF gikk enda lenger. De ønsket, sammen med Høyre, å fjerne fordelsbeskatningen helt.

Tre og et halvt år etter vedtaket ligger det nye takstsystemet nedstøvet i en skuff. Bare i 1998 sto likningstakstene stille. I budsjettet for 1999 økte satsene med fem prosent, for budsjettet i 2000 økte satsen med 10 prosent, og i budsjettet for neste år er økningen 15 prosent.

Direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund karakteriserer det som utrolig at partiene nå er blitt enige om å legge ytterligere fem prosent på Stoltenberg-regjeringens forslag.

- Beklager

Senterpartiformann Odd Roger Enoksen beklager overfor Dagbladet det som har skjedd.

- Jeg erkjenner at det har gått motsatt vei av det som var vårt mål med det nye boligtakstsystemet. For oss har det hele tida vært et mål å få gjennomført forliket med Ap. Men de andre partiene i sentrum var ikke med på forliket, og ville avskaffe hele boligskatten.