Skattesystem under press

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Norske næringsutviklere har ikke råd til å bo i Norge på grunn av formuesskatten. Opticom-gründer Hans Gude Gudesen, som er god for tre milliarder kroner, skulle, ifølge Aftenposten, ha betalt 30 millioner kroner i formuesskatt, om han ikke hadde flyttet til Belgia i fjor. Gudesen sier han hadde valget mellom gjeld, fengsel eller selvmord, om han hadde forblitt skatteyter i gamlelandet.
  • Nå er det ikke noe nytt at norske kakser beklager seg over formuesskatten. De har alltid kjempet mot skatter på nærings- og kapitalinntekter, og skjøvet faren for nedlagte arbeidsplasser foran seg. Det nye er at verdien av de nye IT-firmaene har steget til himmels, lenge før selskapene får en avkastning som kan dekke skattemyndighetenes krav til eierne. Aksjonærene i børskometene må velge mellom å flytte eller å selge aksjene sine, for å finansiere skatten. Men i slike firmaer vil ofte nøkkelpersonenes kompetanse og markedets forventning om framtidig inntjening være selve verdien. Insidere har ofte ikke anledning til å selge sine aksjer før en bestemt tidsfrist. I den grad de selger seg ut, risikerer eierne at verdien synker som en stein. Det er forståelig at gründerne peker på slike utslag av skattesystemet.
  • Dersom det viser seg at dagens system for skattlegging av de rikeste presser etablerere av betydningsfull næringsutvikling ut av landet, og med dem skatteinntektene, er systemet modent for revisjon. Når teknologien gjør at kapitalen flyter fritt, må vi gjøre regning med at økonomer og politikere i Norge, som i resten av OECD-landene, i sterkere grad vil legge skatt på forbruk og på eiendom. Kunststykket for en sosialdemokratisk regjering blir å finne et system som kombinerer rettferdig fordeling med kreativitet og nyskaping.
  • Fortsatt bør vi holde fast i prinsippet om skatt etter evne. Den nye økonomien kan fort skape en klasse av nye millionærer med et levesett og et forbruksmønster som undergraver skattemoralen til folk flest. Da kan flere enn IT-gründerne få lyst til å rømme landet.