Skauges skatt

Hvor mye er det igjen av Skauge-utvalgets innstilling når den har gått igjennom den nødvendige, glefsende prosessen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARNE SKAUGE er en mann jeg gjerne hadde kjøpt bruktbil av. Han er tillitvekkende og en god selger. Først når bilen er i mine hender, vil jeg oppdage om han var tilliten verdig. Nå er det et nytt skattesystem han vil selge meg. Og hvis jeg bare får prutet på et par punkter, så...

Som alle tidligere finansministrer er Skauge opptatt av skattesystemets funksjonsmåte, altså hvordan skatten fungerer samfunnsmessig, og litt mindre av hvordan den slår ut for ham. Nå har Dagens Næringsliv regnet ut at Skauge vil tjene på forslaget om det blir virkelighet, noe Skauge overfor samme avis beklager. Jeg tror ikke han koketterer. Han ville sikkert unnvært noen tusenlapper i skattelette for å få mesteparten av sitt forslag igjennom.

ANDRE SÆRINTERESSER har ikke den samme romslighet i utgangspunktet. Høyre vil ikke øke boligskatten, som er et av utvalgets kjerneforslag. Det vil heller ikke mannen som har gitt boligskatten et svært engasjert og levende ansikt, Peter Batta i Huseiernes Landsforbund. Arbeiderpartiet og SV liker ikke at de rikeste lønnstakerne får mest i skattelette. LO liker ikke at fagforeningsfradraget forsvinner. Pressefolk, forleggere og forfattere vil aldri kunne godta forslaget om å fjerne momsfritaket for aviser og bøker. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund er glad for at toppskatten minker, men mener innslagspunktet for toppskatt er satt for lavt. Akademikerne misliker at 750000 nordmenn fortsatt må betale toppskatt (det vil si deres medlemmer). Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon konstaterer at deres medlemmer, som er lærere, sykepleiere og politifolk med gjennomsnittlig inntekt, ikke vil få mer enn 1000 kroner i skattelettelse, noe som blir oppspist av høyere boligskatt. Etc., etc.

SPØRSMÅLET ER hvor mye som er igjen av Skauges 659-siders innstilling når den har gått igjennom den nødvendige, glefsende prosessen. Forslagene er allerede finslipt ved at Skauge-utvalgets strenge medlemmer med hver sine kjepphester har kommet fram til et enstemmig forslag. Riktignok består utvalget av skoleflinke, anstendige og godt lønnede mennesker fra Oslo, Bergen, Bærum og København. De representerer med andre ord ikke alle som har sko på i denne sammenheng, men har formodentlig høy faglig integritet.

Nå skal deres forslag først ut til høring i tre måneder. Deretter skal regjeringen, på grunnlag av innstilling, høringsuttalelser og egne meninger, utarbeide en stortingsmelding om saken. Før den tid har vi vært igjennom en kommunevalgkamp, hvor politikerne har låst seg fast i urikkelige posisjoner. Vel tilbake i stortingssalen skal partiene, mens de hele tida er beleiret av lobbyister, forhandle seg fram til et bredest mulig forlik. Et nytt skattesystem kan ikke vedtas av et knappest mulig flertall, siden det da vil bli endret straks flertallet endrer seg. Enden på visa kan derfor bli ganske små endringer i forhold til dagens system.

DE VIKTIGSTE FORSLAGENE bør imidlertid overleve. Skatten på lønnsinntekt bør ned. Skattesystemet bør stimulere til arbeid, ikke til det motsatte. Uttak av utbytte ut over normal avkastning bør beskattes. Smartingene som nå lever godt på å ta ut utbytte istedenfor lønn, bør finne seg i det. Det var aldri meningen at de skulle betale 28 prosent i skatt på lønn mens vi andre har 50 prosent i marginalskatt. De som velger å ta ut store utbytter for å investere i annen virksomhet, vil fortsatt kunne gjøre det uten å bli dobbeltbeskattet. Boligeiere vil godt tåle å betale litt mer i skatt, særlig når formuesskatten halveres og på sikt skal fjernes. Hvis alle setter seg på bakbeina i dette spørsmålet om bolig-skatt, kommer snart trusselen om å fjerne fradraget for rente-utgifter. Det vil færre ha råd til.

NÅR SLAGET OM skatten er over og røyken driver bort, da har vi formodentlig et system som skal vare en stund. Skattereformen av 1992 ble kalt århundrets reform, selv om det ble gjort endringer lenge før århundret var omme. Og slik vil det bli denne gangen også. Noen hovedstolper vil stå fast, som for eksempel nettoskattesatsen på 28 prosent. Andre satser, innslagspunkter og trinn vil bli tøyd og bøyd under kampene om statsbudsjettet. Litt må politikerne ha å slåss om i framtida også. Hvordan skal det ellers gå med Høyre?