Skei Grande med klar beskjed til Erna

- Vi er på et «mission» der vi ikke kan mislykkes.

SVARER SJEFEN: Klima og miljø krever at vi er litt bombastiske., sier Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande. Foto: Fredrik Hagen / NTB Scanpix
SVARER SJEFEN: Klima og miljø krever at vi er litt bombastiske., sier Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande. Foto: Fredrik Hagen / NTB ScanpixVis mer

Det er mer enn bompenger som skaper splittelse i Erna Solbergs regjering ved inngangen til sommerferien.

Mens det er hetebølge og settes varmerekorder i Europa, preger klima debatten også i Norge.

Dagen etter at klima- og miljøminister Ola Elvestuen, i et intervju med Dagbladet, lanserte et av verdens strengeste klimamål, var det nemlig lite støtte å hente fra statsminister Erna Solberg og regjeringspartnerne i Frp.

Elvestuen vil at Norge innen 2050 skal kutte 90-95 prosent av alle utslipp, og at det skal gjøres uten bruk av kvotekjøp.

Klimaforsker Erlend Hermansen i Cicero kaller det «oppsiktsvekkende, og et tydelig brudd med den dominante tekningen til nå i norsk klimapolitikk».

Frp: - Ikke regjeringens politikk

I «Politisk kvarter» på NRK på fredag, sa Erna Solberg at hun er enig i at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Hun sa likevel at hun «ikke ville låst meg så bombastisk til løsningene per dags dato».

Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, skriver på Twitter om Elvestuens utspill at «Dette er ikke regjeringens politikk. Verken klimalov eller klimaforlik inneholder noe som likner».

Stridens kjerne er et kulepunkt i Granavolden-plattformen, forhandlet fram av de fire regjeringspartiene. Der står det at regjeringen vil:

  • «Gjøre Norge til et lavutslippssamfunn i 2050, hvor klimagassutslippene reduseres med 90-95 prosent.»

Hvis det tolkes som i dagens klimalov, åpner det for at en del av kuttene kan tas med kvotekjøp i EU. Samtidig er kvotesystemet designet på en måte som trolig gjør at det i 2050 vil være svært få kvoter igjen.

Dette påpeker blant andre Høyres klimapolitiker Stefan Heggelund.

– Om 30 år er det ikke sikkert det er kvoter igjen å oppdrive, så et av scenarioene det må planlegges for er at vi tar kuttene i Norge, sier han.

- Må være litt bombastiske

Ola Elvestuen går imidlertid lenger enn å bare si at det må planlegges for. Under Venstres halvårlige pressekonferanse i ettermiddag, sto både han og Venstre-leder Trine Skei Grande hardt på uttalelsen.

Til Erna Solbergs sitat til NRK om at hun ikke ville «låst seg så bombastisk», sier Skei Grande:

- Da må jeg bare si til Erna: Klima og miljø krever at vi er litt bombastiske.

Hun kaller målet Elvestuen nå har lansert for en «realitetsorientering», og sier at Venstre føler de «er på et «mission» der vi ikke kan mislykkes».

- Vi har sagt ja til Parisavtalen. Skal vi nå den må vi ned på 90-95 prosent, og da er det ikke noe vits i å snakke om kvotekjøp lenger. Da skal vi ha kutta det meste.

- Hvorfor er vi da ikke der at de andre partiene sier det?

- Det viser jo hvor viktig Venstre er. Hadde ikke vi vært der, ville ikke vi fått dette fokuset på klima og miljø.

- Må inn i lovteksten

Også Ola Elvestuen sto klart og tydelig ved intervjuet han ga til Dagbladet tidligere i uka.

- Du mener jo at dette ligger i Granavolden, men på reaksjonene ser vi at det kom noe overraskende på nær sagt alle andre?

- Det er som jeg sier. Situasjonen er helt annerledes når du snakker om at Europa skal ned til netto null utslipp. Vi har et sterkere mål med 90-95 prosent kutt (på grunn av karbonopptak i skog, journ.anm.), og da må du legge til grunn at vi skal gjøre det selv.

Elvestuen har varslet at det vil legges fram forslag til endringer i klimaloven. Når det skjer er for tidlig å si, sier han. Han er likevel klart på at det må inn i lovteksten at Norge skal ta kuttene hjemme.

- Vi har ingen internasjonale avtaler som strekker seg utover 2030, og da må vi legge til grunn at det er noe vi gjør selv. Det må ligge inne i teksten.

Elvestuen sier han har fått positive reaksjoner, både internt i Venstre og under bedriftsbesøk på Nordmøre, men at saken «handler egentlig ikke om reaksjoner».

- Det handler om at dette er så store endringer vi må gjennom. Det gjelder for Norge, og det gjelder for verden, sier Elvestuen.