Skeptisk til bruk av likhunder

Avdelingssjef i Kripos, Ola Thune, uttrykte usikkerhet om bruken av likhunder da han vitnet i ankesaken mot Gamal Hosein.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På overtid i ettermiddag forklarte Thune seg for retten i Agder lagmannsrett. Bakgrunnen var at han i fjor skrev et internt notat i Kripos der han uttrykte skepsis til bruken av likhunder og etterlyste bedre kvalitetsrutiner før bruk av slike hunder skulle få innpass i etterforskningen i kriminalsaker.

- For oss som skal sitte på utsiden og kvalitetssikre, er det vanskelig å tolke hundenes atferd. Som etterforskningsleder blir det umulig å ta stilling til hva som er markering og hva som ikke er det, svarte Thune på spørsmål fra forsvarer John Christian Elden.

Komplisert

Thune var innstevnet som sakkyndig vitne av Gamal Hoseins forsvarere. Ettersom likhundenes markering i Gamal Hoseins gatekjøkken ble vurdert som et vesentlig bevis i tingretten, har partene innkalt hele åtte sakkyndige vitner under ankesaken.

- Jeg skjønner veldig godt at hundeførerne kan forstå markeringene hunden gir, men for oss som skal kvalitetssikre det er dette veldig komplisert, sa Thune.

Han avviser ikke bruken av likhunder, men sa i retten at rapporten som senere er utarbeidet for Politidirektoratet har en konklusjon som sammenfaller med hans syn. Denne rapporten konkluderer med at bruken av likhunder i etterforskningen kan ha noe for seg, men at rammene rundt slik bruk har vært altfor svake til nå.

Fagseminar

Politiets teori er at Gamal Hosein drepte kona Gry i gatekjøkkenet Faresgrillen på Falkum den 13. januar 2001. Senere skal han ha dumpet liket av henne i Skienselva. Hosein har nektet enhver befatning med drapet etter at han ble siktet og tiltalt.

Foruten Thune, vitnet en rekke andre sakkyndige vitner i dag, alle innstevnet av forsvaret til Gamal Hosein. Samtlige var sterkt kritiske til verdien av det påståtte likhundbeviset.

Agder lagmannsrett har til tider minnet mer om et fagseminar om bruk av likhunder enn om en rettssak, der juryen skal ta stilling til om en ung kvinne ble drept av ektemannen eller ikke. Rettens administrator, Arne Christiansen, har flere ganger måtte bryte gryende diskusjoner mellom fagfolkene fra inn- og utland.

Tvilende eksperter

Sjefen for Forsvarets hundeskole, major Kristian Haarberg, var tvilende til politiets opplæring og føring av likhundene i Faresgrillen. Haarberg, som selv har trent opp to likhunder til bruk av forsvarets styrker i Jugoslavia, uttrykte skepsis på mange områder rundt politiets opptrening av hundene og hvordan førerne ledet hundene i grillen. Han kritiserte dessuten at den ene av hundeførerne hadde lagt ut luktprøver i søkeområdet for å sette søket i gang.

- Å plassere utlegg på et område der det også skal søkes er en kardinalfeil. Slike utlegg må legges ut på sted der det ikke skal søkes, sa Haarberg til retten.

Han fikk støtte fra biolog Rune Fjellanger fra Norsk Kompetansesenter for Spesialsøkshund og biokjemiker Trond Kvernmo, som mente at sjansene for feilslutning ved å legge ut luktprøver i samme område der de skulle søke etter spor var stor.

- Hunden kan ha passert stedet der prøvene av liklukten ble lagt ut og tatt denne lukten med seg. Siden går hunden åtte ganger inn i bøttekottet før den markerer, sa Kvernmo til retten.

(NTB-Peter Talos)

SKEPTISK: Politiinnspektør i Kripos Ola Thune vitnet i Agder lagmannsrett om sin oppfattning av likhunder.