Skeptisk til norsk bistandspolitikk

Norsk næringsliv er skeptiske til Bondevik-regjeringens bistandspolitikk, og blir neppe noen sentral medspiller i arbeidet med å skape utvikling i fattige land om ikke støtteordningene gjenoppbygges.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette kom fram under et seminar om næringslivets plass i norsk bistand, som ble arrangert av Norges Eksportråd i Oslo i dag.

Blant dem som målbar skepsisen, var presidenten i Næringslivets hovedorganisasjon, Leif Frode Onarheim.

- Det kommer forvirrende og motstridende signaler fra regjeringen. Samtidig som den tar til orde for en næringslivsstrategi innen bistandspolitikken, signaliserer den en nedbygging av virkemidlene som har vært viktige for å stimulere næringslivets satsing i utviklingslandene, sa Onarheim.

- Svært uheldig

NHO-direktøren pekte i den sammenheng til nedbyggingen av eksport-ordningene, særlig blandede kreditter.

- Dette er svært uheldig og betyr at norske bedrifter blir fratatt muligheten til å konkurrere på like vilkår med andre land som fremdeles opererer med tilsvarende ordninger. Det vil særlig gå ut over mindre bedrifter som ikke har ressurser til å skaffe seg finansiering fra andre internasjonale kilder, sa Onarheim.

- Det må være et rimelig forhold mellom de forventninger man har til næringslivet, og de rammer man legger opp for dette samarbeidet, understreket NHO-direktøren.

Kritisk statsråd

Utviklings- og menneskerettighetsminister Hilde Frafjord Johnson var ikke enig.

- Jeg er i utgangspunktet kritisk til bistandsordninger som i første rekke fungerer som subsidier av norsk eksport til utviklingsland. De resulterer sjelden i etablering av næringsvirksomhet i sør, sa Frafjord Johnson, som i sitt innlegg siterte Amnesty Internationals president Pierre Sane.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Handel er ikke nødvendigvis til nytte for menneskerettighetene , men menneskerettigheter er alltid til nytte for handel, sa Frafjord Johnson.

- Hensynet til norske næringsinteresser vil være underordnet målsettingen om næringsutvikling i sør, fortsatte statsråden som viste til manglende fattigdomsorientering i bruken av næringsmiddelordningene de siste årene.

I utakt

Statsråden varslet videre en gjennomgang av støtten til store prosjekter innen områder som kraftutbygging og telekommunikasjon, som følge av endringer i eierselskap i mange samarbeidsland.

- Mange tidligere statsselskaper er helt eller delvis privatisert og drives kommersielt som en følge av økonomisk omlegging. Det er derfor ikke lenger naturlig å bidra til denne type tiltak med bistandsmidler og spesielt ikke gavebistand, sa Frafjord Johsnon.

Også i synet på bruk av lokale leverandører i bistandssammenheng, var statsråden og NHO-presidenten i utakt. Statsråden understreket viktigheten av dette, men Onarheim var kritisk.

- Det må være opp til mottakerlandet selv å velge den leverandør de mener er best kvalifisert for oppgaven, både med hensyn til pris og kvalitet. Det kan ikke være vår sak å legge begrensninger på mottakerlandet ved å kreve at innkjøp gjøres lokalt.