Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Skiftende allianser

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Krigen i Jugoslavia har vendt opp ned på mange tilvente forestillinger om venn og fiende, krig og fred, verdier og moral. I utgangspunktet handler den om støtte til et lite folks kamp for nasjonal selvstendighet. Den som yter denne støtten er NATO, verdens mektigste militærallianse. Og den angrepene rettes mot, er den tradisjonelt dominerende makt i regionen, Jugoslavia. I dette bildet blir frontene uklare, og verken historiske paralleller eller tradisjonelle fiendebilder stemmer.
  • Derfor opplever vi at det også oppstår merkelige allianser i synet på krigføringen, mens gamle allianser sprekker. Det mest iøynefallende trekket i så måte er at det gamle anti-Nato-partiet SV sprekker. Men også andre venstreradikale partier, som De Grønne i Tyskland, er delt i synet på vestmaktenes rolle. Dels skyldes det partiets regjeringsdeltakelse, men dels skyldes det også saklig uenighet. Venstreintellektuelle som i alle etterkrigsår reagerte ut fra ryggmargsreflekser når USA gikk til krig rundt omkring i verden, er som gruppe preget av de dilemmaer som striden på Balkan inneholder. I Frankrike støtter den ellers USA-kritiske avisa Le Monde krigføringen.
  • Her i landet har vi opplevd at den mest grunnleggende kritikk av krigen kommer fra pensjonerte generaler som Fredrik Bull-Hansen, Gullow Gjeseth og Hjalmar Sunde. Deres analyser er grundige og saksbaserte, og bidrar på en utmerket måte til en nyansert debatt om de utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmålene som krigføringen reiser. Det har ikke alltid vært slik her i landet. Under den kalde krigen var forsvars- og utenrikspolitikere og offiserer ofte mer tilbakeholdne med fri kommentar enn deres amerikanske kolleger.
  • Krigen mot Jugoslavia reiser sentrale spørsmål om hvordan vi skal forholde oss overfor stater og statsledere som krenker grunnleggende menneskelige verdier. Det finnes ingen enkle svar på disse spørsmålene, og en åpen og fri diskusjon er den eneste måten å klargjøre dem på. I denne debatten har både pasifister og generaler, politikere og intellektuelle verdifulle innspill å bidra med.