Skiftet kjønn - nå angrer han

For sju år siden ble mannen Mikael om til kvinnen Julia. I dag er han i ferd med å bytte tilbake. Kjønnsbyttet som skulle bli løsningen på alle hans problemer, viste seg å bli det stikk motsatte.

KVINNE: Mikael, som da var Julia, poserer foran kamera iført en kjole. FOTO: Linda Rehlin Kruse

KVINNE: Mikael, som da var Julia, poserer foran kamera iført en kjole. FOTO: Linda Rehlin Kruse


Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Mannen, som i dag heter Mikael Kruse (35), var for bare ett år siden en kvinne ved navn Julia. Mikael var helt sikker på at å bytte kjønn fra mann til kvinne var løsningen på det som hadde plaget ham hele livet. Hans ønske om å bli kvinne var enormt, og virket som det eneste riktige å gjøre.

Men etter å ha levd som kvinnen Julia i sju år, var han fortsatt ikke tilfreds.

Etter nye besøk hos psykologen, lærte Mikael noe helt nytt om seg selv som endelig ga ham svarene han hadde lett etter.

Det viste seg at det ikke var følelsen av å leve i feil kropp som hadde plaget ham, men heller de to diagnosene ADHD og Asperger syndrom han uvitende hadde båret med seg i over 30 år.

- Det var som om den siste puslebiten endelig falt på plass. Puslebiten som kunne forklare hvorfor jeg hadde et så stort problem med identitet, og hva jeg hadde søkt etter hele livet.

Nå ønsker Mikael å dele sin historie for å advare andre.

Normbrytende

Mikael vokste opp like utenfor byen Kristinehamn i Sverige med sin far, mor, søster og to brødre. Han beskriver et lykkelig hjem med en familie som levde et alminnelig og normalt liv som alle andre.

BARN: En ung Mikael i 1988. FOTO: Privat
BARN: En ung Mikael i 1988. FOTO: Privat Vis mer

Samtidig har Mikael helt siden ungdommen slitt med depresjon, utenforskap og identitetsforstyrrelser, forteller han til Dagbladet.

Han husker denne perioden av livet sitt som trist og forvirrende, og ser tilbake på tiden som ungdom med et dystert blikk.

- Jeg hadde det virkelig ikke bra. På det tidspunktet ante jeg ikke hvorfor, men jeg følte meg alltid utenfor, og hadde ikke så mange venner å snakke med. Det var en vond periode i livet.

På ungdomsskolen hadde Mikael et stort behov for å skille seg ut fra de andre. Han kledde seg i mørke klær, pyntet seg ofte med neglelakk, og hadde på seg sko med hæler som lagde «klakkelyder» når han gikk.

- I skoleårene var jeg nok litt «emo», kanskje til og med litt «punker-aktig». Følelsen av å bruke neglelakk og ha en stil som sto ut fra resten ga meg mye glede. Det føltes godt å være normbrytende allerede da.

Feminine trekk

Etter hvert som åra gikk, ønsket Mikael å forstå hvor de feminine trekkene hans kom fra, og hvorfor han hadde et behov for å være normbrytende og kle seg annerledes enn de rundt ham. Hjemme gikk han ofte fullt ikledd «jenteklær».

Depresjonen og følelsen av forvirring rundt egen identitet var fortsatt like sterk som i ungdommen.

KJOLE: Mikael har lenge likt å gå i kjoler i typiske kvinneklær. FOTO: Linda Rehlin Kruse
KJOLE: Mikael har lenge likt å gå i kjoler i typiske kvinneklær. FOTO: Linda Rehlin Kruse Vis mer

Han tenkte at siden han blant annet ønsket å bruke neglelakk og kle seg mer feminint enn andre menn, så måtte det bety at han egentlig ønsket å være en kvinne. Mikael begynte derfor å gå jevnlig til en psykolog.

- Da hadde jeg allerede plantet tanken om at jeg egentlig var kvinne, og den følelsen var så utrolig sterk der og da.

Psykologer og spesialister skal tidlig ha spurt Mikael om han ønsket å bli utredet for Asperger syndrom, men dette takket han umiddelbart nei til.

Det var på den tiden utenkelig for Mikael at han kunne befinne seg på autisme-spekteret. Han sier han søkte på nettet etter typiske symptomer, men kjente seg aldri igjen i noen av disse.

Ifølge Norsk Helseinformatikk er noen av de vanligste symptomene på Asperger syndrom ensidige interesser og problemer med sosiale interaksjoner, samt en mangelfull eller begrenset evne til å sette seg inn i andres følelser og reaksjonsmåter

Mikael følte ofte på vansker når det kom til sosiale interaksjoner, og hadde ikke særlig mange venner som ung. Han forteller at han ikke forsto seg på «small-talk» eller hvordan man kommuniserer godt i grupper. Han likte aldri å delta på sosiale samlinger.

Mikael blir til Julia

Etter å ha gått til spesialister i omkring et og et halvt år, blir Mikael i begynnelsen av 2014 omsider diagnostisert med kjønnsinkongruens. En diagnose som gjør at man opplever en uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet og kjønnet man blir født som, såkalt biologisk kjønn.

Han var på dette tidspunktet 28 år gammel.

LETTET: Mikael ble lettet da han endelig fikk diagnosen. FOTO: Cecilia Berglund Pihl
LETTET: Mikael ble lettet da han endelig fikk diagnosen. FOTO: Cecilia Berglund Pihl Vis mer

Da han fikk diagnosen, forteller Mikael at han kjente på en enorm lettelse.

Nå var det bare én ting som gjensto før han kunne begynne på kjønnsbekreftende hormonbehandling for å bli en kvinne - ikke bare innvendig - men også utseendemessig. Han måtte gjennom noe som kalles «virkelighetserfaring».

Virkelighetserfaring går ut på at pasienter som ønsker å bytte kjønn, lever som sitt opplevde kjønn i alle livssammenhenger. For å få tilbud om hormonbehandling, må man ha gått gjennom denne prosessen i minst ett år. Dette kravet er det samme i både Norge og Sverige.

- Jeg hadde hatt feminine trekk lenge, så det var ikke en så stor overgang sånn sett. Men det føltes endelig ut som jeg kunne være meg selv 100 prosent. Nå hadde jeg et større insentiv for å omfavne min nye identitet.

Mikael endret sitt juridiske navn til Julia i juli 2014. Han fikk et nytt personnummer i mars året etter, samtidig som han fikk tilbud om å begynne på hormonbehandling.

Dette takket han ja til.

Behandling til besvær

Mikael hadde et umiddelbart ønsket om å opereres for å se mer ut som en kvinne. Han opererte først bort adamseplet, og vurderte å operere både kjønnsorgan og bryster. Det var en kombinasjon av tilfeldigheter og coronapandemien som gjorde at dette aldri skjedde. I dag er dette noe han er svært takknemlig for.

Kort tid etter påbegynt hormonbehandling, la Mikael merke til en stagnering i sin generelle helse. Han følte seg sliten og utmattet nesten hele dagen, og hadde veldig lite overskudd til å gjøre noe som helst.

- På den alderen er man jo i sine beste år, men jeg orket virkelig ingenting. Jeg hadde allergisymptomer året rundt, og følte meg rett og slett mer syk enn frisk. Det var faktisk et helvete.

BRUD OG BRUD: Bryllupsbilde av Mikael (da Julia) og hans kone. FOTO: Juliana Wolf Garcindo
BRUD OG BRUD: Bryllupsbilde av Mikael (da Julia) og hans kone. FOTO: Juliana Wolf Garcindo Vis mer

Mikael skal ha gått til legen flere ganger for å finne ut hva som kunne være galt, men fikk samme beskjed hver gang om at de ikke fant noe galt. Han fikk høre at han var helt frisk. Men til slutt orket han ikke mer av denne tilværelsen.

- Jeg tenkte at jeg ikke kan leve livet mitt slik. Det gikk hardt ut over min karriere, familie og psyke. Siden disse symptomene oppsto nesten samtidig som jeg begynte på hormonbehandling, tenkte jeg at det kunne være verdt et forsøk å få en annen, mildere behandling.

Den nye, mildere hormonbehandlingen trykte ikke ned testosteronet i like stor grad som den han hadde fått tidligere. Mikael forteller at det etter dette ikke tok lang tid før han følte seg mye bedre, og energien var tilbake.

- Selv om jeg ikke kan bevise det, og legen aldri fant en konkret forklaring på hvorfor helsen min var så dårlig, er jeg helt overbevist om at det var hormonbehandlingen som gjorde meg syk.

Byttet tilbake

Etter å ha gått på en mildere behandling i et års tid, begynte Mikael å merke at kjønnsdysforien ikke var så tilstedeværende som den hadde vært tidligere. Men han var fortsatt plaget med depresjon og usikkerhet rundt egen identitet.

- Selv om tiden som Julia føltes godt, føltes det aldri som en løsning. Jeg var fortsatt ikke tilfreds som kvinne, til tross for at jeg var helt overbevist om at det var det jeg alltid hadde ønsket å være.

Han merket at kjønnsdysforien ble svakere og svakere, og valgte derfor å oppsøke psykolog atter en gang. Her tok han selv opp ADHD og Asperger, og ønsket å snakke mer seriøst om disse diagnosene enn han hadde gjort tidligere.

Det var her han etter et års tid med utredning til slutt ble diagnostisert med Asperger syndrom og ADHD. Nå ga alt plutselig mye mer mening for ham.

- Det var både vondt og merkelig å tenke på at jeg i hele livet hadde hatt disse to diagnosene uten å vite det. Min kjønnsdysfori handlet mer om at jeg ikke følte meg ok som meg, og ikke ok som mitt kjønn.

Mikael valgte å slutte helt på hormonbehandlingen i 2021, og bestemte seg for å bytte kjønn tilbake til mann igjen. I dag går han gjennom samme prosess med virkelighetserfaring, men denne gangen som en mann.

En kobling

Ifølge en rapport fra Socialstyrelsen, viser nasjonal statistikk fra Sverige fra 2016-2018 at autisme- og ADHD-diagnoser er vanligere blant personer med kjønnsdysfori/kjønnsinkongruens enn for resten av befolkningen.

I statistikken kommer det frem at blant unge kvinner med kjønnsdysfori i aldersgruppen 13-17 år, så har 15 prosent en form for autismediagnose, og 19 prosent en ADHD-diagnose. Mens blant menn i samme aldersgruppe har 12 prosent en autismediagnose, og 13 prosent en ADHD-diagnose.

Til Dagbladet skriver spesialrådgiver ved Oslo Universitetssykehus, Ivar Greiner, at også de kan bekrefte denne koblingen.

I prosedyren til avdelingen for kjønnsidentitetsutredning ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, skriver de blant annet:

«Blant mennesker med behandlingstrengende kjønnsinkongruens er det en relativt høy forekomst av psykiatrisk samsykelighet, oftest i form av depresjon, angst og nevropsykiatriske tilstander som ADHD, ADD og Asperger syndrom»

Av de henviste og overførte pasientene over 18 år i 2021, hadde 28 prosent en eller flere nevrobiologiske tilstander, hvor 25,5 prosent hadde en ADHD-diagnose, og 9,1 prosent hadde Asperger syndrom. Dette kommer frem i et informasjonsskriv fra Avdelingen for kjønnsidentitetsutredning ved Oslo Universitetssykehus.

Vil advare andre

- Jeg vil dele min historie for å gi unge mennesker muligheten til refleksjon. Det er alltid en risiko for at man innser at man har tatt feil, og da kan man allerede ha gjort noen inngrep som ikke kan reverseres, sier Mikael.

Han forteller at mye av depresjonen og nedstemtheten han hadde følt på hele livet forsvant kort tid etter han ble diagnostisert med Asperger og ADHD.

- Jeg kjenner i dag mine egne svakheter, og kan jobbe med meg selv og min egen identitet ut ifra mine egne forutsetninger. Nå kan jeg endelig være meg selv, uten en pålagt idé om å være noen andre.

GLADE: Mikael forteller at hans kone har vært en viktig støttespiller. FOTO: Cecilia Berglund Pihl
GLADE: Mikael forteller at hans kone har vært en viktig støttespiller. FOTO: Cecilia Berglund Pihl Vis mer

Han mener helsevesenet må være mer kritiske til yngre mennesker som viser usikkerhet rundt egen identitet og kjønn. Her er Mikael spesielt opptatt av unge som befinner seg på autismespekteret.

- Jeg tror at fordi jeg hadde plantet tanken om at jeg egentlig var en kvinne, så var det noe komfortabel og konkret å holde tak i for en ung mann med Asperger som var så forvirret og usikker som jeg var på den tiden.

Mikael sier han på flere måter føler seg sviktet av det svenske helsevesenet, og angrer i dag på at han valgte å endre kjønn.

- I dag angrer jeg, selv om jeg ikke vet om jeg hadde gjort noe annerledes. Jeg ville bare ha diagnosene mine tidlig. Jeg satte meg selv i en slags offerrolle, og det gjorde meg bare selvsentrert og dårlig.

Mikael ønsker å understreke at dette bare er hans egen erfaring, og ikke noe som kan sies å gjelde for alle. Han understreker at kjønnsinkongruens er svært reelt, og at å endre kjønn er til stor hjelp for flere.

Ønsker mer motstand

Selv om han ble spurt tidlig i utredningen for kjønnsinkongruens, mener han at det burde vært obligatorisk å gå gjennom en prosess for å se om man kan befinne seg på autismespekteret eller ha ADHD.

- Det var for lett å takke nei, og jeg skulle ønske jeg fikk mer motstand. Psykologene stilte aldri seg aldri særlig kritisk til hvor disse tankene kom fra. Jeg har forstått at så lenge man tenker og føler noe, så er det ikke nødvendigvis sannheten.

Mikael opplever dagens kjønnsdebatt i Sverige som veldig ensidig, og at den i all hovedsak bare handler om hva transpersoner behøver. Dette mener han kan være farlig, og sier det er viktig å diskutere baksiden av alt her i livet, selv om det kan handle om svært sensitive temaer.

- Jeg vil bare at min historie skal gi unge mennesker i lik situasjon sjansen til å tenke seg om to ganger, før de gjør noe de kanskje kan angre bittert på, slik som meg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer