Skillelinjer

Hvilke ideologiske konflikter blir avgjørende i tida framover?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ER DET SYND på høyresiden? Spørsmålet var utgangspunkt for Samtidens debattarrangement sist mandag, og det handlet igjen om ideologisk ensretting i den norske pressen. Ifølge Kristin Clemet svømmer avisene i Norge enten rundt i en uklar sentrum/venstre-smørje (de fleste) eller så er de uten meninger overhodet (Aftenposten). På ett punkt har hun unektelig rett: De tradisjonelle politiske skillelinjene mellom avisene er ikke alltid lette å få øye på. Kan det være fordi avisene ennå ikke har tilpasset seg en nyorientering i det ideologiske landskapet?

DET BRITISKE bladet Prospect har på et vis en slik tanke som utgangspunkt for sitt siste redaksjonelle stunt. Prospect (prospect-magazine.co.uk) ble lansert i 1995, og har tidligere gjort seg bemerket med en kåring av verdens mest innflytelsesrike intellektuelle. Nå har de stilt hundre skribenter og tenkere følgende spørsmål: «Venstre og høyre definerte det tjuende århundret. Hva blir det neste?»Mange av de spurte trekker opp et avgjørende skille mellom dem som vektlegger det lokale framfor det globale eller det nasjonale mot det kosmopolitiske . Religion kommer også til å spille en vesentlig rolle, naturligvis: Tanken er at det ikke lenger er økonomiske forskjeller som blir grunnleggende, men identitetsspørsmål, og da særlig de som går på religiøs identitet. Forfatteren James Lovelock har fått ny oppmerksomhet i forbindelse med at klimadebatten har vendt tilbake. Han har det korteste svaret i undersøkelsen: «Det politiske skillet kommer til å gå mellom dem som kan se for seg et liv i arktis eller på små øyer rundt forbi - og dem som helst vil bli boende der de er.» Mens menneskerettsteoretikeren og politikeren Michael Ignatieff, konstaterer ganske enkelt at «alt som vil skje med oss kommer til å være uventet.» Historikeren Eric Hobsbawm er blant dem som er kritiske til selve problemstillingen, og påpeker tørt at forholdet mellom høyre- og venstresiden vil forbli sentralt i en tidsalder der forskjellen på dem som har og de som ikke har , øker.

FOR DEN NORSKE mediedebattens del skal vi ikke se bort fra at forfatteren AS Byatt er inne på noe. «Vi kommer til å bli styrt av en slags konsensuspopulisme», skriver hun, og refererer til ideer og politiske løsninger som blir fremmet på blogger, nettsteder, eller i fokusgrupper. Andre ser for seg at alle politiske avgjørelser i framtida vil bli tatt etter nettavstemninger. Som demokratisk eksperiment er det forlokkende, skriver Byatt. Samtidig mener hun det er skremmende, fordi det raskt kan lede til et majoritetstyranni, ikke et reelt demokrati.

SKULLE DETTE scenariet slå til, snakker vi virkelig om en utvisking av ideologiske forskjeller - også i det norske medielandskapet. I Frankrike har man nylig sett Ségolène Royals nettstyrte valgkampstart, der folket fikk være med på å skrive hennes politiske program på nettet. I tråd med dette kan vi se for oss leseravstemninger om hvilke meninger avisene skal fremme, fordi vi blir redde for å støte folket fra oss. Ville det vært bra? Hva synes du?