ER DET SYND på høyresiden? Spørsmålet var utgangspunkt for Samtidens debattarrangement sist mandag, og det handlet igjen om ideologisk ensretting i den norske pressen. Ifølge Kristin Clemet svømmer avisene i Norge enten rundt i en uklar sentrum/venstre-smørje (de fleste) eller så er de uten meninger overhodet (Aftenposten). På ett punkt har hun unektelig rett: De tradisjonelle politiske skillelinjene mellom avisene er ikke alltid lette å få øye på. Kan det være fordi avisene ennå ikke har tilpasset seg en nyorientering i det ideologiske landskapet?

DET BRITISKE bladet Prospect har på et vis en slik tanke som utgangspunkt for sitt siste redaksjonelle stunt. Prospect (prospect-magazine.co.uk) ble lansert i 1995, og har tidligere gjort seg bemerket med en kåring av verdens mest innflytelsesrike intellektuelle. Nå har de stilt hundre skribenter og tenkere følgende spørsmål: «Venstre og høyre definerte det tjuende århundret. Hva blir det neste?»Mange av de spurte trekker opp et avgjørende skille mellom dem som vektlegger det lokale framfor det globale eller det nasjonale mot det kosmopolitiske . Religion kommer også til å spille en vesentlig rolle, naturligvis: Tanken er at det ikke lenger er økonomiske forskjeller som blir grunnleggende, men identitetsspørsmål, og da særlig de som går på religiøs identitet. Forfatteren James Lovelock har fått ny oppmerksomhet i forbindelse med at klimadebatten har vendt tilbake. Han har det korteste svaret i undersøkelsen: «Det politiske skillet kommer til å gå mellom dem som kan se for seg et liv i arktis eller på små øyer rundt forbi - og dem som helst vil bli boende der de er.» Mens menneskerettsteoretikeren og politikeren Michael Ignatieff, konstaterer ganske enkelt at «alt som vil skje med oss kommer til å være uventet.» Historikeren Eric Hobsbawm er blant dem som er kritiske til selve problemstillingen, og påpeker tørt at forholdet mellom høyre- og venstresiden vil forbli sentralt i en tidsalder der forskjellen på dem som har og de som ikke har , øker.