Skilte fedre sliter med økonomien

Halvparten av skilte fedre som har samværsrett med barna, har problemer med å betale løpende utgifter, skriver Aftenposten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette kommer fram i en undersøkelse om hvordan skilte fedre med samværsrett til barn egentlig har det. Forsker Anne Skevik ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har fått svar fra 584 fedre om hvordan de ser på samværet med barn, bidragsbetaling og egne levekår etter skilsmissen.

Rundt 25 prosent av bidragsfedrene har ofte problemer med å klare løpende utgifter, og ytterligere 25 prosent svarer at de av og til har det. Dette tilsvarer rundt 50.000 menn. 10 prosent av dem har mottatt sosialhjelp siste år.

- Dette er høye tall, uansett hvilke forestillinger man måtte ha om fordeling av økonomiske ressurser etter foreldrebrudd, sier Skevik.

Rundt 16 prosent av alle norske barn var «bidragsbarn» ved inngangen til 2000. Det store flertallet av barna bodde hos moren. Per 30. juni i år hadde Rikstrygdeverket registrert 129.779 bidragspliktige - de aller fleste fedre - som betalte bidrag til 159.650 barn i alderen 0-17 år.

Skevik tror ikke de nye reglene for bidragsbetaling, som ble vedtatt i fjor og trer i kraft i oktober neste år, vil endre mye på fedrenes økonomiske situasjon.

- De vil først og fremst redusere bidragene for de mer velstående fedrene, men det er uklart hvor mye de vil hjelpe fedre med lave inntekter, sier hun.

(NTB)