Skimter lys i tunnelen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kanskje er det et optisk bedrag å skimte lys i en tunnel som vi er på vei ned i og som er utformet omtrent som Festningstunnelen under Oslo sentrum og Akershus festning. Men Statistisk sentralbyrå har modeller og selverklært kloke hoder som sammen er i stand til nettopp dette. Ifølge byråets konjunkturtendenser som ble framlagt i går, er krisa på ingen måte over, og arbeidsledigheten forventes å stige i lang tid framover. Likevel ser SSB positive tegn i horisonten, og skriver i sin rapport at nedgangen både hjemme og ute ventes å avta

i styrke etter hvert som diverse krisepakker begynner

å virke.

Det meste peker fortsatt nedover internasjonalt.

I USA stiger ledigheten, boligmarkedet er svakt, selv om de siste tallene var mer positive enn SSB hadde lagt til grunn, og detaljhandelen fortsetter å falle. I EU-landene er situasjonen verre enn

i USA, med kraftig BNP-fall, stigende ledighet og dårlig stemning.

Når situasjonen i Norge er noe lysere, skyldes det flere forhold. Svekkelsen av den norske krona har bidratt til å øke lønnsomheten og bedre konkurranseevnen. Fortsatt høye oljeinvesteringer bidrar til å stabilisere produksjonen i norsk økonomi i år, som antas å være det verste året. Og de færreste land har samme muligheter som Norge til å pøse milliarder inn som motkonjunkturtiltak.

Allerede i 2011, altså om to år, spår byrået at de fleste minustallene er borte fra tabellene over vekst, investeringer og forbruk. Bunnen nås i 2010. Behovet for ekspansiv økonomisk politikk vil ifølge SSB avta i takt med at veksten øker. Man ser ikke for seg at regjering og Storting pøser like mange milliarder inn i budsjettene i 2010 som i år. I 2011 skal det ifølge prognosene ikke være behov for såkalte ekspansive impulser. Men spåmennene i SSB regner for sikkerhets skyld også på hvilke effekter et eventuelt boligpriskrakk vil kunne ha på forbruk, investeringer og arbeidsledighet. Det er ikke hva byrået tror, men som man finner det formålstjenlig å regne på, hvis det skulle vise seg at egne prognoser bygger på optisk bedrag.