FØR ARKTIS: Venta Maersk lå til kai i Vladivostok før skipet startet sin reise i Arktis. Foto: NTB Scanpix
FØR ARKTIS: Venta Maersk lå til kai i Vladivostok før skipet startet sin reise i Arktis. Foto: NTB ScanpixVis mer

Klima:

Skipets ferd skulle ikke vært mulig før i 2030: - Skremmende

Isen i Arktis har krympet så mye at det første konteinerskipet nå har kunnet seile gjennom Nordøstpassasjen. - Det er nok et varsel på hvor raskt endringene skjer i Arktis, sier forsker.

Torsdag kom det første konteinerskipet som noen gang har seilt gjennom Nordøstpassasjen fram til St. Petersburg, ifølge NTB. Fartøyet Venta Maersk, fra det danske rederiet Maersk, har fraktet fisk og sørkoreansk elektronikk.
(Saken fortsetter under grafikken)

Dagbladet har fortalt hvordan ferden gikk gjennom Nordøstpassasjen, nord for Sibir. Den alternative ruten er blitt mulig siden isen i Arktis har krympet som følge av global oppvarming.

- Det er skremmende at fartøy kan kjøre der så tidlig. Det er synd at det lar seg gjøre, sier Bjørn Hallvard Samset, forsker ved Cicero, senter for klimaforskning til Dagbladet.

- Tidligere enn vi trodde

- Da vi forsket på dette i 2012 la vi til grunn at det ville bli litt skipstrafikk i området i 2030, og at skipstrafikken ville være trappet opp i 2050. Dette er veldig mye tidligere enn vi trodde. Det er nok et varsel på hvor raskt endringene skjer i Arktis. For ti år siden var dette utenkelig, sier Samset.

Fartøyet forlot Vladivostok, lengst øst i Russland, i slutten av august. Det anløp byen Busan i Sør-Korea før det seilte gjennom Beringstredet og satte kursen vestover.

Atomdrevne isbrytere var med på reisen, og Venta Maersk er bygget for å tåle ekstreme værforhold. Rederiet understreker at seilasen først og fremst er ment som en test, og at de foreløpig ikke regner Nordøstpassasjen som et kommersielt alternativ til de tradisjonelle rutene mellom Asia og Europa.

- Dette har rederiene vært klar over lenge. Det er mye skipstrafikk fra Europa til Asia. En typisk skipsrute går fra Rotterdam til Japan. Den nye ruta gjennom Nordøstpassasjen er en tredel kortere enn den vanlige ruta, sier Samset.

Fordel for klimaet

- Maersk gjør ingenting uten å tjene penger. De hadde nok ikke forsøkt dette uten å være hundre prosent sikre på at dette ville gå. En ulykke hadde betydd negativ PR, sier Samset.

Selv om Samset beskriver utviklingen i Arktis som skremmende, mener han at en kortere rute for skipstrafikken i det lange løp vil være en fordel for klimaet.

- I første omgang er det positivt. Det blir en tredel mindre utslipp av tankskipsbensinen. Utslipp fra skip er også lavere enn utslipp fra flytransport og andre transportmidler. Så kort reisevei som mulig for skipene er bra fordi utslippene av CO₂ lever i atmosfæren i hundrevis av år, sier han.

Ifølge forskeren vil likevel mye utslipp av svovelforbindelser og nitrogenforbindelser gå ut over det lokale dyrelivet og plantelivet.

Presset dyreliv

- Det blir mye lokal forurensing nært nordpolen. Svovelforbindelser oppfører seg annerledes i nord enn for eksempel i Suezkanalen. Dyrebestanden her oppe er presset allerede. De trenger ikke flere faktorer som kommer og påvirker, sier han.

Ifølge Samset kan skipstrafikken i området komme til å øke i større grad.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 26.07.2013 REKORDFART: Ifølge forskere har Polhavet aldri før smeltet så raskt. På grunn av høy temperatur blir det dannet små innsjøer på isen. Video: North Pole Environmental Observatory. Vis mer

- Det er også risiko for skipsforlis. Skjer det blir det mye forurensning. Det kommer også en del sot fra skipstrafikken. Når svarte partikler legger seg på isen, blir isen mørk og kan dermed smelte fortere, sier han.

Sårbart område

- Jo lenger nord, jo saktere brytes NOx-utslippene ned. Det er en ironi at mindre is åpner for mer transport i nordområdene, sier biolog Dag. O. Hessen.

- Det er store utslipp som vil påvirke dyrelivet og Arktis. Selve skipstrafikken er ikke nødvendigvis så skadelig i seg selv. Den største faren er risikoen for havari som fører til lekkasje av olje eller kjemikalier. Det er et faretruende farvann og risiko for å støte på isfjell, selv om isfjellene ikke er så store, sier Hessen.

Han påpeker at olje brytes ned av bakterier, men:

- Langt nord går prosessen veldig mye seinere. Det er et av de mer sårbare områdene for ulike fiskebestander og sjøfugl, sier han.

Sparer enormt med tid og kostnader

- Du halverer reisetid. Fra et skipsperspektiv sparer du enormt mye tid og kostnader, sier Nicolai Hansteen, shippingekspert i Lorentzen og Stemoco.

Ifølge Hansteen har en rekke andre type skip, som bulkskip, seilt den samme ruta tidligere. Han forteller at Nordøstpassasjeruta har dukket opp som et alternativ til Suezkanalen i august og september.

- Du sparer rundt 500 000 dollar på å velge den nordlige ruta, sier han.

- En tørrlastskip kjørte fra gruva i Sydvaranger fra Kirkenes til Kina i 2010. Turen fra Kirkenes til Kina tok 24 dager. Hadde reisen gått gjennom Suezkanalen, hadde den tatt 50 dager. Via Kapp det gode håp hadde reisen tatt 62, dager, sier Hansteen.

Ifølge Hansteen har Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), innført globale svovelutslippsrestriksjoner.

- Fra første januar 2020 kan skipene bare slippe ut 0,5 prosent svovel. Hensikten er å få ned svovelutslippene, sier han.