Skivebom av Borgersrud

Det er underlig hva Lars Borgersrud velger å forsvare seg mot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet publiserte på tampen av oktober to kronikker med tittelen «Uredelig om konsentrasjonsleire(?)» av henholdsvis Geir Stian Orsten Ulstein og Lars Borgersrud.

Ulstein argumenter for at såkalte «tidsvitner»s uttalelser om opphold i konsentrasjonsleire ikke nødvendigvis stemmer overens med virkeligheten, siden fangenes oppfatning og hukommelse i ettertid har blitt farget av at de «leser bøker, ser bilder, filmer, dokumentarer, snakker med andre etc.» Dette er en viktig kommentar som historikere sjelden tar med i sin betraktningen av kilder/tidsvitner, men som de burde ha stor interesse av, siden det ofte antas at vitner av hendelser (f.eks. KL fanger) forteller sannheten, uten at historikere stiller spørsmål om noe i ettertid kan ha farget uttalelsene.

I denne forbindelsen nevner Ulstein historikeren Lars Borgersrud og hvordan sistnevnte fikk utgitt et manuskript (en roman med tittel Sabotør og fange) forfattet av Torvald Ulstein og Anker Thorsrud. Ulstein kritiserer publiseringen på særlig to punkter:

• Borgersrud antok at manuset var dokumentarisk og

• at manuset støttet opp om Borgersruds hypoteser om kommunistiske motstandsfolk, et tema Borgersrud var spesielt opptatt av som følge av hans arbeid og ekspertise på Osvaldgrauppa.

Siden kritiseres Borgersrud, men spesielt Falken forlag for at et vedlegg til Sabotør og fange som ble skrevet i 2002 ifølge Ulstein ikke er å finne sammen med tilgjengelige utgaver av boka, verken i bokhandler eller biblioteker.

Ulstein kritiserer altså ikke Borgersrud for hvordan manuset ble kreditert, denne kritikken er forbeholdt Falken forlag som ansvarlig publisist. Det er derfor svært underlig at en belest, anerkjent og velpublisert historiker som Lars Borgersrud bruker tid og krefter på å forsvare hvordan Sabotør og fange ble kreditert når dette ikke er et punkt han blir angrepet på. Det er ikke mulig for meg å gjette meg til motivet bak Borgersruds forsvarstale er. Med mindre dette er et spesielt sårt punkt, siden kritikken kommer fra en ung historiestudent og forfatterdebutant, som i tillegg er barnebarnet av forfatteren som i utgangspunktet ble forbigått i publiseringen av Sabotør og fange.