Skjærer biter av lammene uten bedøvelse

Disse dyra blør for genseren din. Selges i norske butikker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Har du en genser eller superundertøy av merinoull i skapet?

Om du i tillegg er dyrevenn er det mulig brekingen til lammet i videoen ovenfor vil forfølge deg neste gang du bruker plaggene.

Til tross for at australske sauebønder har drevet med en mildt sagt omstridt praksis i en mannsalder, har nesten ingen av de store kleskjedene i Norden ytt særlig motstand når de gjør sine gigantinnkjøp av ull.

- Det er forferdelig. Sånn får man ikke behandle dyr, sier informasjonssjef Johan Beck-Fries det svenske veterinærforbundet til svensk TV4.

I dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» klokka 19.20 i kveld viser kanalen hvordan australske sauebønder håndterer dyrene sine, og at den blodige operasjonen i grove trekk er den samme som saueeiere brukte på 1930-tallet.

Ved hjelp av skjult kamera avdekker TV4 blant annet hvordan lobbyister forsøker å avverge at reporterne får intervjue sentrale personer i ullbransjen.

Brutal sykdoms- forebygging

Merinosauen er avlet fram for å gi maksimalt med ull per kilo sau, men er også utsatt for angrep fra den såkalte blåflua, som legger egg under huden på dyret. For å forebygge parasittskaden fjerner bøndene rett og slett to flak av huden på sauen der den er mest utsatt - helt uten bedøvelse.

Skjærer biter av lammene uten bedøvelse

Lammet spennes fast i en spesiallagd stålinnretning, før et stykke på begge sider av halen kuttes bort.

- Man kan sammenligne det med skalpering. De bare dytter inn ei saks under huden og snitter bort de delene de vil ha vekk, sier Beck-Fries.

Som du kan se i utdraget fra «Kalla fakta» Dagbladet.no har fått tillatelse til å publisere, gir lammene på sitt vis uttrykk for hva de synes.

Prosedyren kalles «mulesing». Etter sterkt press fra dyrevernere brukes den ikke lenger av store ullprodusenter i New Zealand, men i Australia er det smertefulle inngrepet altså fremdeles helt vanlig.

Ifølge Beck-Fries rammes sauen av forferdelige smerter som kan vedvare i flere uker etter inngrepet, skriver Expressen.se.

Ullindustriens unnskyldning i Australia er at bedøvelse er «praktisk umulig» fordi det dreier seg om så mange sauer, men en utfasing av praksisen skal være i emning.

Kleskjedene har ikke kontroll

Ulla fra de mange australske verstinggårdene utgjør en stor andel av markedet som også leverandørene av klær i populære butikkkjeder i Norden opererer i. Da gravejournalistene i TV4 spurte 19 svenske kjeder om deres kontrollrutiner, viste det seg at ingen av dem kunne avkrefte at de selger ull fra skamferte dyr.

Blant dem var Hennes & Mauritz, Lindex, Kapp-Ahl, JC, Cubus, Åhlens og Polaren och Pyret.

I Norge er situasjonen tilsvarende i klesbutikkene, og klær laget av «blodig» ull har blitt solgt i stor skala blant annet i Cubus-kjedens rundt 130 butikker i hele landet.

- Da konsernet ble kontaktet av de svenske journalistene oppdaget vi at Cubus hadde en del produkter lagd av ull fra leverandører som bruker denne praksisen. Det var vi rett og slett ikke klar over, og den aktuelle grosissten, som var en av de største, har nå gjort det klart at den ikke vil ha noe med mulesing å gjøre og kutter båndene til disse selskapene, sier pressetalsmann Ole Jakob Ytterdal i Varner-gruppen til Dagbladet.no.

Varner eier kjedene Dressmann, Bik Bok, Carlings, Cubus, Volt, Solo, Vivikes, Wearhouse, Wow og Urban.

Ytterdal bedyrer at konsernet gjør sitt ytterste for å håndheve etiske retningslinjer, men vedgår at han ikke kan gi noen garanti for at den uønskede ulla havner i norske butikker.

- Vi har ikke fått svar fra alle de andre leverandørene ennå. Uavhengig av de tilbakemeldingene er dessverre ikke bransjen lagt opp slik at det er mulig for oss å ha kontroll i alle ledd, sier informasjonssjefen, som medgir at Varner og konkurrentene har en vei å gå.

H&M aner ikke omfanget

Hennes & Mauritz har forsøkt å komme den kritiske tv-dokumentaren i forkjøpet, og uttaler at kjeden «like etter årsskiftet» har innført et tillegg til sin etiske policy om at produsenter som bruker mulesing fra nå av er uønsket i klesgigantens portefølje.

Men samtidig vedgår også H&M at de ikke vet hvor mange av plaggene de selger i dag som inneholder merinoull fra Australia.

- Det som vises i Kalla Fakta-dokumentaren er naturligvis ikke akseptabelt. Det er kjempeviktig for Hennes & Mauritz at dyr ikke behandles ille, sier pressetalskvinne Anna Berger ved kjedens hovedkontor i Stockholm til Dagbladet.no.

Også hun viser til de mange leddene i klesproduksjonen som begrunnelse for at det ikke finnes noen fullstendig liste over fy-leverandører.

-Vi har over 700 ulike leverandører i Europa og Asia som igjen har sine underleverandører. Spinneriene blander ull av forskjellig kvalitet, og derfor vet vi faktisk ikke om vi har den omtalte ullen i våre produkter. Trolig har vi det, fordi Australia er en av verdens største eksportører, sier Berger.

Ifølge henne har H&M nå startet arbeidet med å innhente garantier fra sine samarbeidspartnere om at de har boikottet australsk ull.

- Dette er en ny beslutning, så det vil ta en stund før slike garantier foreligger, konstaterer pressetalskvinnen.

<B>- FORFERDELIG:</B> Stort sett alle andre enn australske sauebønder er enige om at praksisen må opphøre snarest mulig.