Nok en gang må statsminister Erna Solberg (H) og en rekke sittende og tidligere statsråder forklare seg for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om arbeidet med terrorsikring av viktige bygg, installasjoner og infrastruktur.
Saken som kan felle Erna
Bakteppet er Riksrevisjonens knusende kritikk fra 2016, som slo fast at arbeidet med såkalt objektsikring etter terrorangrepene 22. juli 2011 fremdeles var svært mangelfullt, samt en like kritisk oppfølgingsrapport fra juni i år.
- Et øyeblikksbilde
Rapportene slår fast at regjeringen ligger langt etter fristen, som var satt til 2015, i arbeidet med å sikre objekter som er avgjørende for stats- og samfunnssikkerheten. Dette gjelder både politiets og Forsvarets egne bygninger, samt bygninger med viktig symbolverdi og kritisk sivil infrastruktur som for eksempel vannverk, strømforsyning og datasentraler.
Etatene er heller ikke enige seg imellom om hvilke objekter som skal sikres, og er ikke engang ferdige med å kartlegge alle objektene, heter det i rapporten, som fastslår at situasjonen utgjør en fare for liv og helse.
Under en åpen høring i fjor uttrykte Solberg at kritikken ble tatt på ytterste alvor. Daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) kalte rapporten «et øyeblikksbilde» som ikke ga riktig inntrykk av situasjonen i dag.
Oppfølgingsrapporten fra juni i år, som viste status ved utgangen av 2017, spente imidlertid ettertrykkelig beinet under det argumentet. Til tross for noe bedring, er grunnsikringen fremdeles mangelfull og ikke i tråd med sikkerhetsloven, konkluderte Riksrevisjonen.
Mistillit
Oppfølgingsrapporten har ført til skarpe reaksjoner fra opposisjonen. SV og Rødt har begge antydet at de kan stille mistillitsforslag i saken, og verken Ap, Sp eller KrF har avvist at det kan ende med mistillit, men sier det er for tidlig å uttale seg om det.
KrF-leder Knut Arild Hareide har kalt rapporten svært alvorlig, og KrFs medlem i komiteen, Hans Fredrik Grøvan, har anklaget Erna Solberg for å ha skjønnmalt situasjonen under høringen i fjor.
Ap-leder Jonas Gahr Støre har varslet et hardkjør om sikkerhet mot regjeringen i høst og har trukket en forbindelseslinje mellom Riksrevisjonens rapport og Per Sandberg-saken.
- Vi ser en dårlig og slepphendt styring med sikkerhet, uttalte Støre under Arendalsuka tidligere denne måneden.
Krevende for KrF
Dersom det skulle bli flertall for mistillit, vil det være historisk. Kun to ganger tidligere har en norsk regjering gått etter et mistillitsvotum – sist var Gerhardsen-regjeringen etter Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1963.
Etter andre verdenskrig har det imidlertid vært fremmet en rekke mistillitsforslag som ikke har fått flertall – totalt 67 – viser en gjennomgang fra Stortingets utredningsseksjon.
Valgforsker Bernt Aardal sier spørsmålet om mistillit til sjuende og sist vil handle om hvorvidt opposisjonen ser seg tjent med en regjeringskrise i høst.
Solbergs manglende lederskap
Debatt- Siden kritikken fra Riksrevisjonen er så omfattende og alvorlig, er det en god sak for opposisjonen å bruke til å ripe opp hele sida til regjeringen. Men om de egentlig har så lyst på et skifte nå, det er ikke så sikkert, sier Aardal til NTB.
- Kan bli belastning
Han sier KrF i tilfelle fort kan bli tungen på vektskålen, og at det vil tvinge partiet inn i en svært krevende situasjon.
- Spesielt nå, hvor de står midt i en svært vanskelig situasjon med Bekkevold-saken og det politiske veivalget de skal ta i høst. Når vi vet hvor delt partiet er i disse sakene, så kan det bli en stor belastning for partiet hvis det skulle få skylden for et regjeringsskifte nå, sier Aardal.
