Skjebnedager for Viksveen

BERLIN (Dagbladet): I dag møter spionsiktede Stein Viksveen den første av de fire føringsoffiserene som har fortalt politiet at de virkelig har truffet den norske agenten med dekknavnet «Lanze».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er skjebnedager for Viksveen, for fra i dag av kommer de på rekke og rad: Oberstløytnantene Manfred Elisath (64), Heinz Becker (71) og Helfried Linkhardt (70), major Jürgen Wittig (52) og instruktøren med dekknavnet «Monika».
Alle fem har med vekslende grad av sikkerhet ment de har dratt kjensel på Viksveen når de under politiavhør er blitt forelagt bilder av ham.

Stor usikkerhet

For Elisath er det minst 34 år siden sist han møtte agenten som han angivelig vervet og lærte opp i mikrofilming og radiokommunikasjon.
Usikkerheten er derfor så stor at selv ikke førstestatsadvokat Lasse Qvigstad våger å håpe på at ett eller flere av de fem nøkkelvitnene skal si med sikkerhet: «Ja, han var det.»

Vitnenes reaksjon når de sitter overfor Viksveen kan avgjøre om Qvigstad får det nødvendige grunnlaget for å foreslå tiltale eller om spionsaken ender med knall og fall for påtalemyndigheten og POT.

Ikke pekt ut

Etter at nok en offiser fra Stasis analyseavdeling, HVA-VII, ble avhørt i drøye fem timer i går, har seks av de 14 vitnene forklart seg - fem analytikere og den påståtte føringsoffiseren, oberst Edgar Gladitz (67). Ingen av dem har pekt ut Viksveen som spion.

- Avhørene har vært nyttige, til dels svært nyttige, sier Qvigstad, som ikke vil kommentere spørsmålet om gjennombruddet lar vente på seg.

Stein Viksveen gir inntrykk av å være fornøyd, så langt. Han har fått bekreftet flere av sine hypoteser om Stasis arbeidsmetoder.

Ett av vitnene får ingen anledning til å spørre. Stasi-veteranen er sporløst forsvunnet fra sin bopel, slik at det ikke har vært mulig å nå ham. Han har etterlatt seg ubetalte regninger, og jages også av namsretten.