Skjebnedagfor operaen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Når Stortinget i morgen skal behandle operasaken, kan vi risikere at debatten om hvordan det skal stemmes blir mer framtredende enn selve den kulturpolitiske diskusjonen. Det vil i så fall være forstemmende og vitne om en kulturpolitisk fattigdom blottet for forståelse for kulturinstitusjonenes betydning i et samfunn. Det er betegnende for situasjonen at selv om det er flertall for å bygge en ny opera, ser det ikke ut til at noen av forslagene får det nødvendige flertallet. Fremskrittspartiet som er imot bygging av opera, kan gå seirende og skadefritt ut av debatten.
  • Det kan ikke herske noen tvil om hvor hovedansvaret ligger, nemlig i Arbeiderpartiet. To kulturminstre fra dette partiet la opp til bygging av ny Opera på Vestbane-tomta. Den nåværende regjeringen fortsatte dette arbeidet og la fram et tilsvarende forslag. Dette har hatt Høyres velsignelse, samtidig som Fremskrittspartiets motstand er det mest åpenbare ved hele saken. Den oppståtte situasjonen i Stortinget var med andre ord forutsigbar. Arbeiderpartiets ledelse visste hva som kunne skje da den lot Bjørvika-tilhengerne vinne fram. Og det var kanskje hensikten? Resultatet kan bli en ulykke for Operaen, en bjørnetjeneste for byutviklingstanken og seier for Jaglands enerom.
  • Det kan sies mange gode og riktige ord om de nasjonale kulturinstitusjones betydning for utviklingen av et samfunn. De fleste store vekstregioner i Europa har forlengst forstått dette. Det er en tragedie at tanker, vyer og handlekraft med dette for øyet, skal drukne i et snevert politisk spill. Og for Operaens kunstnere må det være ille at landets nasjonalforsamling ikke verdsetter dem mer enn en fortsatt tilværelse i korridorer og kjellere. Om det går som de stevner på Stortinget i denne saken, vil kulturpolitikken befinne seg i det samme kjellermørke ved terskelen til et nytt årtusen.