HAUGESUND (Dagbladet): DNA-ekspertenes uke blir også skjebneuka for Johny Vassbakk. 52-åringen er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs natt til 6. mai i 1995, men nekter for å ha noe som helst med hendelsen å gjøre.
Allerede i innledningsforedraget påpekte aktor Thale Thomseth at hovedbeviset i saken, og det eneste som kan felle tiltalte, er nettopp DNA-beviset.
Vassbakks Y-kromosom ble i den nye etterforskningen funnet på 17 år gamle Birgitte Tengs' strømpebukse. Et funn som i løpet av de første tre ukene allerede har vært tema en rekke ganger.
For mens aktoratet mener at DNA-funnet må være avsatt under drapet, holder forsvarerne fast på at dette er umulig å bevise - og at det er fullt mulig at Y-kromosomet har havnet der på andre måter.
- Jeg skulle aldri vært der
De sentrale spørsmålene
- Det blir ei svært spennende uke hvor veldig sentrale spørsmål skal besvares, sier forsvarer Stian Bråstein til Dagbladet i forkant av de kommende dagene, hvor flere DNA-eksperter skal vitne i saken.
Han ramser opp flere av spørsmålene som etter alt å dømme vil avgjøre hvorvidt Vassbakk til slutt vil bli dømt eller frifunnet for det 27 år gamle drapet.
- Er det grunnlag for å si at Y-kromosomet tilhører JV?
- Er det grunnlag for å si at kromosomet er avsatt i eller på blod?
- Er det i det hele tatt avsatt blod der funnet er gjort?
- Er det i så fall grunnlag for å konkludere med at det er en blodig finger som har avsatt DNA-sporet?
- Er det grunnlag for å si hva som kom først, sist eller samtidig av blodet og Y-kromosomet på strømpebuksa?
- Hvor mye skal til for oversmitte, altså at DNA smittet over før drapet?
- Hva skal til for kontaminering, altså at DNA smittet over etter drapet?
- Vi vil forstå
Bråstein er likevel forsiktig med å si at det er de kommende dagene og ekspertene som avgjør utfallet for Vassbakk. Sammen med forsvarerkollega Stian Kristensen er han imidlertid håpefull med tanke på å få oppklart noen av de sentrale spørsmålene som foreløpig står ubesvart.
Aktoratet har så langt i hovedforhandlingen gjentatte ganger uttalt at de mener Y-kromosomet er avsatt i en blodflekk fra Tengs, og at dette er direkte knyttet til drapet. Forsvarerne har samtidig brutt inn og avvist at dette kan slås fast.
- Jeg tror vi i løpet av denne uka vil forstå hvor lite som skal til for å avsette et biologisk spor direkte og indirekte. Jeg tror også retten vil få et klarere inntrykk av om Y-kromosomet er avsatt i blod, noe vi mener er ren spekulasjon, sier Kristensen.
Retter pekefinger
Forsvarerne har også holdt fast ved sitt syn på DNA-analysene og -metodene som er tatt i bruk i den nye etterforskningen. De mener dagens DNA-teknologi rett og slett har kommet så langt at man ikke kan bruke denne uten forbehold til å slå fast at et funn er gjerningsrelatert.
- Det skumle er at både vi jurister, men også dommere og media, ikke er oppdatert på dette. De fleste tenker «finner man DNA, så er det rett mann», men sånn er det ikke lenger. Man må kunne knytte funnet opp mot handling, og da må man ha kontroll på både handling og håndtering av beslag nærmest ned på minutt for minutt, sier Kristensen og viser til drapet på Tengs og tiltalte Vassbakk.
- Det er de neste dagene som avgjør mye, og som oppsummerer det saken langt på vei handler - nemlig om man har kontroll på den mikroskopiske mengden med tiltaltes DNA som er funnet på strømpebuksa til avdøde, sier forsvareren.
