Skjebnevalg i Sør-Afrika

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når African National Congress vinner valget og lederen Jacob Zuma (66) blir Sør-Afrikas nye president 22. april, er det mange som lurer på om et av Afrikas viktigste land går mot mindre demokrati og mer destabilisering. At Zuma blir valgt, tar de fleste som en selvfølge. ANC har sittet med makta siden 1994 da apartheidregimet falt og Nelson Mandela ble Sør-Afrikas første svarte president etter kolonitidas hvite enevelde. Siden har ANC vært det eneste partiet som teller ved valg i landet. ANCs leder har automatisk blitt landets president, slik ANC-leder Thabo Mbeki ble da han fikk stafettpinnen etter Mandela.

Påskas store diskusjon i Sør-Afrika og blant politisk involverte og interesserte i resten av verden er om Jacob Zuma er den rette til å lede landet videre i demokratisk retning. Årsaken er at Sør-Afrikas påtalemyndighet henla korrupsjonssaken mot Zuma for ei drøy uke siden. Saken har pågått i over seks år og vært innom en rekke domstoler. De 16 tiltalepunktene, som blant annet handler om korrupsjon, bestikkelser, skatteunndragelse og hvitvasking av penger, ble frafalt fordi påtalemyndigheten mente hele prosessen mot Zuma var politisk motivert. Ikke minst fra landets tidligere president og Zumas politiske fiende i ANC, Thabo Mbeki.

Resultatet er at både Zuma og Mbeki nå har uløste og svært ubehagelige spørsmål knyttet til seg. For Mbeki er det ikke så farlig, siden han ble presset ut som president allerede i september i fjor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Jacob Zuma er det verre. Hvordan kan han peke på diktatoren i nabolandet Zimbabwe, Robert Mugabe, og si at han er korrupt? spør fortvilte sørafrikanere som allerede er i voldelige konflikter med flyktninger fra Zimbabwe. Alle slåss om jobbene i et Sør-Afrika som har enorm arbeidsløshet blant unge mennesker. For nå kan ingen vite hva som er sant og hva som er usant i det Zuma er anklaget for. Det verste er likevel at påtalemyndigheten har gjort Zuma til et slags offer for politiske konspirasjoner og sådd mistro til rettsvesenet i landet. Og det er respekten for lov og rett mange nå frykter vil smuldre bort og destabilisere landet. Siden henleggelsen kom to uker før valget, er det også hentydninger til at påtalemyndigheten har lagt til rette for en valgseier for ANC og Jacob Zuma. Også det smaker av en type korrupsjon ingen rettsstat kan leve med.

Drømmen om regnbuenasjonen hvor alle skulle leve i fred med hverandre uansett hudfarge lever ikke i beste velgående. Overgangen til svart flertallsstyre i 1994 var riktignok fredelig, og Sannhetskommisjonen, hvor overgripere og offer skulle møtes og forsones, vakte beundring i det internasjonale samfunn. Det voksende gruppa av lutfattige sørafrikanere, som man også ventet skulle tilgi og glemme, opplever ikke at de er inkludert i det nye Sør-Afrika. Landet fikk verdens mest progressive og menneskerettsvennlige grunnlov i 1996 hvor retten til utdanning, arbeid, helse og bosetting skulle gjelde alle.

Slik er det ikke blitt i løpet av Mbekis ni år som president. Arbeidsløse mennesker i skur uten strøm og vann har måttet se en svart middelklasse forskanse seg og sin rikdom bak piggtråd sammen den hvite overklassen som har beholdt sine privilegier. Jacob Zuma, som er en gammel frihetskjemper som satt på Robben Island sammen med Mandela i flere år, har enorm folkelig appell. Han kommer fra fattige kår, har ikke høyere utdanning og har voldsom tiltrekningskraft hos de sinte, skuffede og fattige unge. De jubler over at rettssaken mot idolet deres er henlagt.

Jubelen er ikke like stor i nettutgaven av den sørafrikanske avisa Mail & Guardian. Dette er en skammens dag, skrev avisa på lederplass da det ble klart at tiltalene mot Jacob Zuma var henlagt. «Dette er ikke det landet vi ble enige om å skape for 15 år siden», mener avisas kommentator og minner om at det ikke finnes noe mer destabiliserende enn å la folket leve i uvisshet om hva som er sant i Mbekis og Zumas skitne maktkamp i ANC. Zuma behøver ikke være skyldig i anklagene, men det må han føre bevis for i retten. Alt annet legger til rette for at de som nå smisker for Zuma kan bli hans nærmeste rådgivere og bøller. Vi har sett det verste eksempelet på dette i Zimbabwe. Der har den gamle frihetshelten Robert Mugabe vanstyrt landet som var Afrikas bugnende matkurv. I dag er det et land i totalt sammenbrudd.

Håpet har vært at Sør-Afrika skulle peke ut veien for demokratisk utvikling på hele det afrikanske kontinentet. ANC-regjeringen nektet i vinter Dalai Lama innreise til en fredskonferanse etter press fra Kina. Det var et dårlig tegn. Henleggelsen av saken mot Zuma rett før valget var heller ikke oppløftende, men snur man det hele på hodet kan det bety at Jacob Zuma fra nå av må vokte seg vel for alle handlinger som kan tolkes som korrupte.