Skjedde på «Patriotdagen» i revolusjonens vugge

Alt fra hatgrupper på høyresida i USA til utenlandske islamister er i søkelyset etter maraton-terroren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I morgentimene i dag var det ennå ukjent om FBI har noen mistenkte etter terrorangrepet i Boston, der minst tre ble drept og flere enn 150 skadd. Ingen gruppe eller enkeltperson har tatt på seg skylda offentlig.

President Barack Obama har i dag bedt om å bli holdt løpende orientert av sjefen for det føderale politiet personlig.

- Vi vet ikke hvem som har gjort dette eller hvorfor. Men la det være helt klart: Vi skal finne det ut, og den eller de skal holdes ansvarlig. De skal få føle den fulle tyngden av rettferdighet, sa Obama da han holdt tale til nasjonen ved midnatt norsk tid.

FBI understreket etter de første timene av etterforskningen at det var ukjent både hvorvidt det var amerikanere eller utenlandske grupper som sto bak og hva som var bakgrunnen for valget av mål.

Flere personer er anholdt og kontrollert og påstått mistenkelige personer er etterlyst, men i 13-tida norsk tid tydet lite på at politiet hadde pågrepet gjerningspersoner.

Store politistyrker gikk i natt til razzia mot en leilighet i forstaden Revere, men CNN meldder i ettermiddag at den ikke kan knyttes til terrorhandlingen.

Enkle bomber De foreløpige undersøkelsene tyder ikke på at angrepet ble utført av selvmordsbombere, ifølge en kilde hos en sikkerhetsmyndighet i Europa med innsyn i etterforskningen, sitert av AP. Øyenvitner oppfattet eksplosjonene som at de kom fra fortauene - kanskje fra søppelspann, kanskje fra etterlatt bagasje.

Politiet avkreftet i ettermiddag overfor NBC at det er funnet udetonerte ladninger.

POLITIAKSJON: FBI-agenter gikk i natt til ransaking i et leilighetskompleks i forstaden Revere i Boston, men leilighetsbeboeren skal ha blitt sjekket ut av saken.
POLITIAKSJON: FBI-agenter gikk i natt til ransaking i et leilighetskompleks i forstaden Revere i Boston, men leilighetsbeboeren skal ha blitt sjekket ut av saken. Vis mer

Bombeeksperter mener videopptaktene av eksplosjonene ikke gir angrepet noen annen «signatur» enn at den hvite, avgrensede røyken og skadeomfanget kan peke mot såkalte rørbomber - lagd med sprengladninger av krutt i gjenskrudde metallrør og en enkel detonator.

- Hvis man har en langsiktig plan, finnes det masse remedier som er i salg og som kan brukes eller raffineres til å lage en eller tre bomber av den typen man så i Boston, sier bombekespert Per Nergaard i Norsk folkehjelp til NTB.  Det utelukker ingen ekstremistgrupper, da lignende «hjemmelagde innretninger» tidligere har blitt knyttet til alt fra islamister og hjemmeavlede soloterrorister på høyresida til voldelige abortmotstandere og venstreekstremister.

Skatteinnkreving og «Patriotdagen» Spekulasjonene rundt mulige motiver er mange, men teoriene har ennå få konkrete opplysninger å støtte seg på.

Eksplosjonene skjedde på Massachusetts «Patriot's Day», som faller på den tredje mandagen i april hvert år. Boston Maraton arrangeres alltid på samme dag, da de fleste arbeidstagere i delstaten har fri og sentrum i storbyen er preget av folkefest.

Patriotdagen er den årlige markeringen av slagene ved Lexington og Concord 19. april 1775, som var de første militære trefningene mellom koloniene og britene og derfor en av de viktigste begivenhetene i den amerikanske revolusjonen.

«Dette er en dag som feirer den frie og uavhengige ånden som Boston har vist siden denne nasjonens fødsel», sa Obama i natt.

Men revolusjonære merkedager står også sentralt i bevegelsen rundt våpenforherligende, selverklærte «militser» i USA og andre miljøer som er preget av hatet mot føderale myndigheter.

15. april er også kjent som den årlige «skattedagen» i USA, der de aller fleste amerikanere må levere inn selvangivelsen knyttet til den føderale inntektsskatten før midnatt. Også dette kobles til mulige motiver hos enkeltpersoner eller grupper internt i landet som retter hatet sitt mot den amerikanske staten.

Det verste terrorangrepet i USA utenom 9/11 skjedde to dager etter Patriots' Day i 1995, da Tomothy McVeigh 19. april detonerte en gjødselbombe utenfor en føderal bygning i Oklahama City og drepte 168 mennesker.

FORFERDELIGE SCENER: Minst 150 mennesker er skadd etter angrepet. Foto: Ken McGagh/ MetroWest Daily News / AP / NTB SCANPIX
FORFERDELIGE SCENER: Minst 150 mennesker er skadd etter angrepet. Foto: Ken McGagh/ MetroWest Daily News / AP / NTB SCANPIX Vis mer

En av de andre sentrale hendelsene for ekstremister i anti-myndighetsmiljøene skjedde på Patriots' Day to år tidligere. Da gikk bygningene til sekten rundt David Koresh i Waco opp i flammer og 82 ble drept under en politiaksjon ledet av FBI og ATF. Konspirasjonsteoretikere og militsmiljøene har seinere dyrket Waco som en myndighetsplanlagt massakre og bevis på den føderale statens hensynsløse undertrykking.

Når det kommer til åstedet for gårsdagens angrep, er Massachusetts i tillegg til revolusjonens vugge regnet som en venstreliberal bastion i USA. For eksempel fikk Obama 60,7 prosent av stemmene, mot Mitt Romneys 37,5 prosent, i Massachusetts i fjorårets presidentvalg - til tross for at dette er Romneys hjemsted og delstaten der han var guvernør i en fireårsperiode.

Skadefro uten erklæringer Samtidig mener flere analytikere at et spektakulært bombeangrep, midt under et arrangement der alles kameraer er rettet mot målområdet i et av verdens mest tradisjonsrike maratonløp, er klassisk, fryktinngytende terrorisme som godt kan være utført av al-Qaida-sympatisører.

Selv om bombene framstår som «hjemmelagde» og med begrenset sprengkraft, er symboleffekten og medieoppmerksomheten enorm rundt det første store terrorangrepet  i USA siden 11. september 2001.

Terroreksperten Even Kohlmann, som har vært konsulent for blant andre FBI, følger en rekke jihadist-nettsteder tett. Der er det ifølge ham i dag mye skadefro og islamister som deler bilder av blodige bombeofre ledsaget av spydige kommentarer.

- En bruker på al-Qaidas mest brukte nettforum Shamukh har postet et bilde av en mann som har mistet beinet, med tittelen «det beste bildet fra Boston-bombingen», skriver Kohlmann på twitter.

Men ingen av ekstremistene ser ut til å hevde at de er involvert eller vet noe om hvem som er det.

- Vodelige jihadister uttrykker glede over det som har skjedd, men ingen jihadgruppe eller enkeltperson fra miljøene har hevdet at de står bak, skriver Kohlmann.

Famlet i to år Selv om det amerikanske justisdepartementet nå har satt alle tenkelige ressurser til disposisjon for etterforskerne etter Boston-bombene, er det langt fra en selvfølge at det resulterer i snarlige pågripelser.

Da to mennesker ble drept og 111 skadd av en bombe i Atlanta under sommer-OL i 1996, rettet FBI først mistanken mot feil mann, før etterforskningen fortsatte i mange måneder uten resultat. Først i oktober 1998 fikk amerikaneren Eric Robert Rudolph status som mistenkt, etter to nye bombinger - mot en nattklubb for lesbiske og en abortklinikk i samme delstat.

Det tok ytterligere fem år før han ble pågrepet etter å ha levd på rømmen i ødemarka. I avhør erklærte den kristenkonservative bombemannen motiver som knyttet seg til både abortmotstand, homohat og antisosialisme.