Skjelver av Helse-Norges sparekniv

Brit-Karin Haugen (60) må ta over 20 piller om dagen og bruke mesteparten av kreftene sine på å holde armer og bein i ro. Operasjonen som kunne gitt den parkinsonrammede kvinnen et nytt liv, har ikke Helse-Norge råd til.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tilbudet er nedlagt fordi Rikshospitalet må spare penger.

- Folk tror jeg er full. Faller jeg - og det skjer jo - er det få som vil hjelpe. De negative kommentarene sårer, men jeg nekter å stenge meg inne, sier den livsglade damen, som til tross for sitt handikap legger ut på tur, sommer som vinter. Med medisiner og mobiltelefon som backup i sekken.

Brit-Karin er en av flere hundre pasienter som kan få et bedre liv hvis en eller to elektroder opereres inn i hjernens nervebane.

På fagspråket kalles dette thalamus-stimulering. Elektrodene «snakker» med en pacemaker som ligger like over brystbeinet. Pacemakeren, som går på batteri, holder kroppen i ro. Brit-Karin kunne levd et tilnærmet normalt liv, hadde det ikke vært for politikernes sparekniv.

Store bivirkninger

- Jeg står høyt oppe på operasjonslista, men aner ikke om det blir noe av, sier Britt-Karin.

Parkinsons sykdom

  • I Norge er det mellom 6000 og 8000 pasienter med Parkinsons sykdom, de fleste er mellom 50 og 70 år.
  • Sykdommen er kronisk og forverres gradvis.
  • De vanligste symptomene er skjelving, stive muskler, langsomme bevegelser og problemer med å gå. Særlig finmotorikken rammes.
  • Årsaken til sykdommen er ikke kjent. Både arv og miljø spiller en rolle.
  • Foruten operasjon behandles sykdommen med medisiner.
  • Lang tids bruk av parkinsonmedisiner kan gi bivirkninger som ufrivillige bevegelser og smertefulle tvangsstillinger. Psykiske forstyrrelser som forvirring, hallusinasjoner og psykoser kan forekomme.
  • Lavt blodtrykk, svimmelhet og tendens

I 20 år har hun levd med sin Parkinson, i de siste 14 har medisiner og ståpåvilje gjort livet levelig. Men nå røyner det på, for effekten av medisinene er liten, samtidig som bivirkningene er store.

- Medisinene hjelper, men setter meg helt ut. Et paradoks som det er lite å gjøre med. Bare en operasjon kan rette på det, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Professoren som undersøkte meg, sa jeg var et godt emne for thalamus-stimulering. Derfor er det bittert at tilbudet er nedlagt, sier Britt-Karin.

- For noen år siden ble Rikshospitalet og Haukeland sykehus pålagt å utvikle et tilbud til hardt rammede parkinsonpasienter. Og pådriveren var Sosial- og helsedepartementet. Forståelsen for at et slikt tilbud koster mye penger, er imidlertid liten i byråkratiet, sier professor Trygve Lundar til Dagbladet.

Lundar er nevrokirurg på Rikshospitalet og har både fagfolk og utstyr til å hjelpe 50 parkinsonpasienter hvert år. Det han mangler er penger.

- Operasjonen koster 200000 kroner. I tillegg må batteriet i pacemakeren skiftes flere ganger, batteriet holder i tre- fire år. De midlene vi fikk er på ingen måte nok til å opprettholde tilbudet, sier Lundar.

- Avdelingen må spare og kan ikke velge bort pasienter med hjernesvulst eller hjerneblødning. Parkinsonpasientene blir salderingspost.

Ulogisk

- Det er en gåte for meg at ikke dette tilbudet kan organiseres på en hensiktsmessig måte. Det er rett og slett pinlig at vi skalter og valter med mennesker på denne måten, sier professoren.

Nå forsøker nevrokirurgisk avdeling og Rikshospitalets administrasjon å få til en finansieringsordning, slik at flere kan hjelpes.

KJEMPER MOT KLOKKA: Brit-Karin haugen bruker store deler av dagen til å få kroppen til å lystre. - Tida er min verste fiende.