Skjelver i buksene

Kruttrøyken har lagt seg over Kirgisistan. Da ser vi klarere at makthaverne i nabotraktene har grunn til å skjelve i buksene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I KIRGISISTANS naboland sitter nå engstelige presidenter som har gjort en skummel observasjon. For maktstrukturene i Kirgisistan falt som et korthus. Noen ganske få demonstranter reiste seg og grep makta. Det var bare å dytte litt på den, så falt den. Vanlige, søvnige borgere ble revolusjonære. Politi og soldater vrengte frakken og ble demonstranter. En mektig diktator viste seg å være sårbar, svært sårbar. Og de andre landene i Sentral-Asia lider av den samme sykdommen som felte president Askar Akajev, en eksplosiv kombinasjon av korrupsjon, nepotisme og fattigdom. Akajev skal for eksempel ha en formue på 800 millioner dollar, dobbelt så mye som Kirgisistans statsbudsjett. Statlige embeter gikk enten til familie eller ble solgt til høystbydende. For embeter er inntekter i et gjennomført korrupt system. På samme måte er det i Usbekistan, Tadsjikistan og Kasakhstan. Makthaverne der vet at det som skjedde i Kirgisistan, også kan skje hos dem. Men også for oss er dette viktig.

FOR FJELLANDET Kirgisistan, ved grensa til Kina, og deres naboer, er ikke bare et land langtvekkistan. Nabolandet Usbekistan er et land med 25 millioner innbyggere og en sterk islamistisk opposisjon. Diktator Islam Karimov holder folket i et mye hardere jerngrep enn Akajev gjorde i Kirgisistan. Her er det ekstremistiske, islamistiske grupper som kan gripe makta, inspirert av akkurat den samme korrupsjonen, nepotismen og fattigdommen som gjorde at noen få tusen reiste seg og feide vekk makta i Kirgisistan. For ett år siden sloss muslimske opprørere mot opprørspoliti i tre dager i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Det var mer enn 40 av dem, viste det seg da likene ble talt opp. Derfor er kontroll i Sentral-Asia også helt sentralt i kampen mot terrorisme. Slik vurderes det både i Washington og i Moskva.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OG I MOTSETNING TIL i Georgia i 2003 og Ukraina i fjor kom det ikke en eneste dollar til den kirgisiske revolusjonen. Selv supermakten med superkreftene lå lavt. For det er farlig å tukle med det som likner stabilitet i et område av verden som fort kan bli et nytt Afghanistan. Nest etter arabere var det flest usbekere som var «utlendinger» i det Taliban-styrte Afghanistan. Korrupte ledere, undertrykkelse og bunnløs fattigdom for veldig mange gjør at marken er jomfruelig for en ny generasjon terrorister. Derfor er Sentral-Asia også viktig for oss.

ET SENTRAL-ASIA med skjegg, slør og sharialover vil være en katastrofe for både USA og Russland. Men bortsett fra denne felles interessen er den globale og regionale supermakt rivaler i Sentral-Asia. Utenfor Kirgisistans hovedstad Bisjkek er det både en amerikansk og en russisk militærbase. Usbekistan har også stilt baser til rådighet for amerikanske fly på tokt over Afghanistan. Den amerikanske innflytelsen i både Georgia, Ukraina og Sentral-Asia provoserer mange russiske generaler. Men USA holder seg for nesa, håper på det beste og støtter regimet til Karimov, slik de støttet Akajev i Kirgisistan.

MAKTOVERTAKELSEN i Kirgisistan kom etter valgfusk, akkurat slik det skjedde i Georgia og Ukraina. Det var da velgerne oppdaget at de var lurt, at folk reiste seg. Det neste landet som opplever en folkelig bølge av protest, er det andre store landet i Sentral-Asia, Kasakhstan. Det skal være valg i både Kasakhstan og Tadsjikistan til neste år. Åpenbart valgfusk kan gi påskudd til opprør her. Opposisjonen har i hvert fall modellen for hvordan det kan gjøres. Hvis ikke Kirgisistan har gjort makthaverne så redde at de vil slå brutalt ned på all opposisjon. Akajevs Kirgisistan var tross alt det mest liberale og minst undertrykkende av de sentralasiatiske landene. Og samtidig som lederne i Sentral-Asia nok skjelver i buksene, vil de forberede seg godt på et møte med velgerne. Om ikke nødvendigvis på valgdagen, så i dagene etterpå.