SISTE HVILE: Ifølge dommeren var Christoffers siste tid et helvette. Han ble bare åtte år gammel. Men heller ikke i døden får han fred. Trist registrerer mormor Ragnhild Gjerstad at graven i forrige uke ble utsatt for hærverk - igjen. Av hensyn til en forestående begravelse har hun ryddet og beplantet grava på nytt. Foto: Thomas Rasmus Skaug
SISTE HVILE: Ifølge dommeren var Christoffers siste tid et helvette. Han ble bare åtte år gammel. Men heller ikke i døden får han fred. Trist registrerer mormor Ragnhild Gjerstad at graven i forrige uke ble utsatt for hærverk - igjen. Av hensyn til en forestående begravelse har hun ryddet og beplantet grava på nytt. Foto: Thomas Rasmus SkaugVis mer

Skjender Christoffers grav

Her hviler Christoffer (8), mishandlet til døde og sviktet av alle. Selv ikke i døden får han fred.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Christoffer valgte ikke å bli født. Han valgte heller ikke å dø. Likevel ligger han på Kodal kirkegård i Vestfold, mishandlet til døde av sin stefar. I april ble stefaren dømt til åtte års fengsel for mishandling med døden til følge og ved mishandling å ha krenket sine plikter mot barnet. Han er fortsatt en fri mann, men venter på å bli innkalt til soning av dommen.

Som Dagbladet tidligere har fortalt, endte Christoffer sine dager sviktet av alle. Skadene han ble påført var synlige for skole, SFO og sykehuset. Alle så, men ingen sa noe til verken politi eller barnevern.

Dager ble uker. Deretter måneder.

De siste ukene av sitt liv mistet den lille gutten gnisten. Han sprudlet ikke lenger. Ville ikke hjem fra skolen. Han var redd.

Og han var helt alene.

Slik møtte han døden, ifølge Agder lagmannsrett med skader påført av hans stefar.

Skjender grava
Bare åtte år gammel ligger lysluggen på kirkegården. Men heller ikke her får han hvile i fred.

Torsdag ble graven skjendet. Det er ikke første gang. En rekke episoder er meldt til politiet. Hærverket har pågått helt siden Christoffer ble gravlagt i 2005 og fram til i dag.

— Det så ubeskrivelig sårt å finne gravstedet gjentatte ganger utsatt for hærverk. Det er ille nok å leve med at jeg aldri får se ham igjen, sier mormor Ragnhild Gjerstad.

Familien, lokalsamfunnet og det offentliges svik mot Christoffer har engasjert mange mennesker. Bygdas barn har besøkt grava og lagt igjen blomster, hilsener og kosedyr. Alt er blitt fjernet.

Blomster rives opp og kastet. Lykter knuses. Det skjer igjen og igjen.

—Til og med på julaften ble gravstedet utsatt for hærverk, sier mormor.

Verst var det da hele gravsteinen forsvant. I syv måneder var den borte, før den plutselig sto på plassen sin igjen.

—Christoffer fortjener ikke dette. Han fortjener å få hvile i fred, sier mormor.

Kampen fortsetter
Den lille sjarmøren hennes hadde lykkelige dager på gården rett før han døde. Brått ble han borte, for alltid. Hver dag siden har vært en kamp for å gi Christoffer den rettferdighet han fortjente, men aldri fikk mens han levde.

Mens andre snudde seg vekk med sin dårlige samvittighet, tok mormor ansvar. Det endte med at statsadvokaten beordret tiltale mot stefaren. Det førte til at fylkesmannen slaktet skolen og sykehuset totale ansvarsfraskrivelse og brudd på varslingsplikten.

Nå er det Christoffers siste hvilested hun må kjempe for. Egentlig synes hun det er helt unødvendig å måtte si. Men hun må.

Benekter hærverk
Gjerstad har klare meninger om hvem som står bak.

—Det er et mønster her. Hver gang jeg er ute i avisa om Christoffer, skjer det noe på grava. Jeg vet hvem som står bak, men kan ikke bevise det, sier mormor.

ET KORT LIV: Christoffer ble bare åtte år. Foto: Thomas Rasmus Skaug Vis mer

I Agder lagmannsrett forklarte Christoffers stefar at det var en konflikt rundt grava, og at han følte mormoren «tok all plassen».

Politiet har gjentatte ganger etterforsket gravskjendingen, men hver gang er saken henlagt etter bevisets stilling.

—Stefaren har tidligere forklart at han ikke har noe med dette å gjøre på noen som helst måte, Nye tilfeller av hærverk har ikke vært noe tema vi har snakket med domfelte om, sier juridisk utreder Bjørn André Gulstad på vegne av mannens forsvarer Brynjar Meling.

Hjerteskjærende
Tidligere lensmann i Re, Hallgeir Bækken, bekrefter det gjentatte hærverket.

—Det er triste omstendigheter som avdøde og hans familie ikke skal måtte bli utsatt for. Om det er et stadig tilbakevendende problem, håper jeg politiet tar det på alvor. Jeg kan ikke se at noen skal være tjent med å utføre hærverk, sier Gulstad.

—Det er så hjerteskjærende og grusomt. Mulig det gjøres for å irritere meg. Men nok er nok nå, sier mormor,

Siden Dagbladet i april 2009 fortalte hele historien om sviket og Christoffers siste dager har hans minneside på Facebook fått over 63 000 medlemmer.

Christoffers siste dager
Høsten 2004 er det noe som ikke stemmer. De første uforklarlige blåmerkene dukker opp. En dag møter Christoffer på skolen med en blåveis. Han har gått på en skapdør om natten, sier mor og stefar.
På skolen reagerer de på at gutten blir mer og mer innesluttet. Han er ikke lenger den glade gutten. Han vil ikke hjem fra skolen. Han er redd.

Men skolen kontakter aldri barnevernet med sine mistanker.

Kuler i hodet
Søndag 16. januar 2005 er noe alvorlig galt. Christoffer har ukontrollerte bevegelser med hode og tunge. Han gir uttrykk for å være i dårlig form og er unormalt rolig. På skolen dagen etter legger de merke til kuler i hodet og skrapemerker nedover ryggen.

Mandag kveld er Christoffer alene hjemme med sin stefar. Han forklarer at åtteåringen gled på gulvet,

Gutten må på sykehuset.

Sjokkerende syn
Onsdag 19. januar er Christoffer tilbake på skolen. Synet som møter skolepersonalet sjokkerer dem. Det ene øyet er nesten klistret igjen. Ansiktet er kraftig opphovnet. Kontaktlæreren reagerer og kjenner på hodet hans. Det er fullt av kuler.

Christoffers assistent reagerer på det samme. De slår seg til ro med at sykehuspersonalet må ha varslet barnevernet.

På sykehuset er det konstatert skader av et omfang medisinske eksperter i ettertid har slått fast at gutten ikke kan ha påført seg selv. Men på Sykehuset Vestfold har ingen kontaktet barnevernet.

Nye skader
Påfølgende uke: Mandag kommer Christoffer på skolen med nye skader. Han har så vondt at han ikke kan skrive. Han viser læreren et sår på skuldra. Det er nye hevelser og merker i hodet.

— NN (stefaren, red anm.) var der. Mamma sov. Mamma ville ikke våkne, sier Christoffer.

Heller ikke denne gangen varsles barnevernet. I stedet tar skolens mistanke om mishandling opp med Christoffers mor 1. februar 2005. Siden høsten året før har de sett blåmerker. Over en to ukers periode har de sett alvorlige skader.

På møtet ble det avtalt at moren bør snakke med en psykolog.

Dagen etter, 2. februar 2005: Christoffer klarer ikke å gå på skolen. Han ligger på rommet sitt og orker lite. Moren går ut en tur, mens stefaren blir igjen.

Da moren kommer hjem finner hun gutten livløs i senga. Legen som ankommer forsøker å gjenopplive gutten, men uten hell.

Klokka er 21.45.

Christoffer er død.

På gulvet ligger klumper med tørkepapir. Under obduksjonen blir det funnet mer av det samme papiret. På hodeskallen oppdages et 17 centimeter langt brudd.

Ifølge rettssakkyndige Kari Skullerud er bruddet så stort og av en karakter Christoffer ikke kan ha påført seg selv. Heller ikke ved et fall.

Beholder nytt barn
Den dømte stefaren beholder omsorgen for barnet han har fått med Christoffers mor.
Selv om stefaren er dømt for mishandling av hennes sønn, med døden til følge, har Christoffers mor valgt å stå ved ektemannens side. 1. januar ble paret foreldre til en gutt. Barnevernet var i en kort periode inne i bildet, men den daglige omsorgen er det den dømte 37-åringen som har sammen med sin kone.

— Det har ikke vært noe tema at han ikke skal ha den daglige omsorgen, sier juridisk utreder Bjørn André Gulstad på vegne av mannens forsvarer Brynjar Meling.

Nyttårsbarn
I en lokalavis på Østlandet sto paret fram med det nyfødte nyttårsbarnet — som kom tre uker før termin. Til avisa forteller de at de var på juleferie i campingvogna, da vannet gikk. Etter hva Dagbladet kjenner til har paret i perioder bodd i denne campingvogna.

—Jeg tenkte ikke på nyttårsbarn, før personalet opplyste om det, sa den nybakte mora til avisa.

Kvinnen skilte seg med Christoffers biologiske far i 2000. Våren 2004 flyttet hun og sønnen sammen med 37-åringen, og giftet seg i desember samme år.

Store skader
Kort tid etter blir åtteåringen funnet død i sin seng med alvorlige hodeskader, blåmerker på flere steder på kroppen og med papir i nese og munn.

—Det vekker en virkelig guffen følelse når jeg ser ham trille rundt på barnevogna, sier Christoffers mormor.

MED DØDEN TIL FØLGE: Her smilen den 37 år gamle drapsdømte sandefjordsmannen etter å ha blitt far. Kvinnen er mor til åtteåringen han er dømt for å ha mishandlet til døde. Vis mer

«Ny» familie
Den dømte stefaren venter fortsatt på å bli innkalt til soning av dommen på åtte års fengsel for mishandlingen av Christoffer.

—De har triste omstendigheter bak seg, men er en liten familie i dag. Uavhengig av dommen, går livet videre, sier Gulstad.