Skjermen og sjarmen

Navn: Anne Grosvold Alder: 49 Yrke: Programleder

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- VRAKER Anne Grosvold, leser vi i VG, hvor Dagsrevy-sjef Viggo Johansen i samme artikkel sier at dette ikke er noe forsøk på å fjerne Grosvold fra skjermen. Men fra Norges største avis og andre kilder skjønner vi at NRK-ledelsen er lei av TV2s suksess med «Hotel Cæsar» og «Ally McBeal» og annen fascinerende virkelighetsflukt. Derfor vil de ha et kjappere fjernsyn. Og da blir det ikke plass til «Vesentlig prat».

Vi kan kalle det tevetoisering eller amerikanisering eller markedstilpasning. Jeg møtte en gang en prest i et fattigdistrikt i Detroit som fortalte at han måtte dele inn sin søndagspreken i blokker på sju minutter, for da var det slutt på menighetens konsentrasjon. Fra skjermtitting i lang tid var de vant til reklamebrekk hvert sjuende minutt. Presten forsøkte å holde på konsentrasjonen ved hjelp av en kjapp salme.

Anne Grosvold synger gjerne. Men ikke i eget program. Heller ikke så ofte salmer. Gjerne «Nei, nei, gutt» og andre moraliserende sanger av Margrethe Munthe. Og arbeidersanger, i festlig lag. Hun koketterer med sin oppvekst på Oslos østkant, selv om hun bodde 100 meter vest for Ælva.

Selvfølgelig er det tøv at NRK-ledelsen vil fjerne Grosvold fra skjermen. Hun er jo ett av deres aller beste kort i den evige kamp om ratingen. Rating er ellers knyttet til reklameverdi og avgjør prisen et selskap kan forlange fra annonsørene. NRK har ingen annonsører. Selskapet har garantert årsinntekt. Så det må være den profesjonelle stolthet som gjør at de vil ha flest seere. Helst unge. Kjøpesterke. For det har TV2.

Grosvold setter sjelden dagsorden. Hennes styrke ligger i at hun følger den og bringer den et skritt videre. Hun fikk ikke pressejobb da hun var ferdig på Journalistskolen i 1973. Derfor ble hun kontordame i NRK. Etter sju års samvær med arrogante, mannlige programskapere fikk hun et vikariat som programsekretær ved NRKs distriktskontor i Bodø. Der intervjuet hun politimester Rolf B. Wegner. Seinere ble hun med ham til Fengselsstyret som informasjonssjef. Samme jobb hadde hun siden for tre damer i Justisdepartementet.

I 1991 dukket hun opp i Dagsnytt 18 og ble raskt en stjerne fordi hun sa «dette skjønner jeg ikke» og «hva mener du med det» og ellers kunne leksa si. Etter et mellomspill i Det fjerne Østen kom hun til oss på skjermen. Hun kom, så og vant det meste.

Det vil hun fortsette med.