Skjerp kampen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ryktene som svirrer hvert år ved skoleslutt, er sanne: Mange afrikanske jenter som tas med på ferie til foreldrenes hjemland, blir kjønnslemlestet. NRKs reportasje fra Hargeisa i Somaliland der ti omskjærere fortalte at de har lemlestet 185 norsk-somaliske jenter, tvinger myndighetene, og oss alle, til å åpne øynene, igjen. Det er sju år siden handlingsplanen mot kjønnslemlesting. Det er elleve år siden Norge fikk et lovforbud mot dette groteske overgrepet. Men ingen er dømt, loven er sovende.

Politioverbetjent Finn Abrahamsen har rett: Skoler og helsepersonell har vært elendige til å melde fra. Helsepersonell har så godt som aldri varslet om kjønnslemlesting til tross for at særlig helsesøstere har jevnlig kontakt med barna og mødrene deres. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem lover strengere krav til helsepersonell, mer skolering og informasjon. Men enkelt er dette ikke. Helsepersonell og lærere er avhengig av tillit. Men redsel for tillitsbrudd, må ikke føre til enda flere unnlatelsessynder. Kampen mot kjønnslemlesting må skjerpes.