Skjev etnisk fordeling blant lekdommere

Bare 277 av 19975 lekdommere til norske lagmannsretter har en annen etnisk bakgrunn enn norsk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det har i lang tid vært rettet sterk kritikk mot den store mangelen på lekdommere og jurymedlemmer med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Nylig begynte et nytt utvalg av lekdommere sitt virke i en ny fireårsperiode.

Dagbladet har gått gjennom navnene på samtlige 19975 lekdommere til lagmannsrettene, og skjevheten i utvalget er minst like stor som for forrige periode:

Av 19975 lekdommere, har bare 277 navn som tyder på at de har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Dette er bare 1,4 prosent av samtlige lekdommere.

I Borgarting lagmannsrett er det flest etniske lekdommere, med 212. Det betyr at det i resten av landet bare er 65 lekdommere med ikke-norsk etnisk bakgrunn. Skrinnest er det i Nord-Norge, der bare sju av 1662 lekdommere har fremmedkulturelle navn.

Likemenn

Det norske lekdommersystemet er basert på et ideal om at tiltalte i norske rettssaler skal dømmes av likemenn. I Norge har dette betydd at de som velges ut som lekdommere skal utgjøre et representativt utvalg av befolkningen.

Tiltalte med ikke-norsk etnisk bakgrunn utgjør en stor andel av de tiltalte. I perioden 1. november i fjor til 30 april i år sto 314 personer tiltalt i straffesaker i de seks lagmannsrettene. Av disse hadde 85 personer navn som tyder på at de ikke er norske.

Det betyr at 27 prosent av samtlige tiltalte i lagmannsrettene var ikke-norske.

For Borgarting lagmannsrett, som omfatter Oslo, var andelen ikke-norske tiltalte 42 prosent. Frostating lagmannsrett (Midt-Norge) hadde bare sju prosent ikke-norske tiltalte i samme periode.

I tillegg er utvelgelsen fra lekdommergruppa til den enkelte rettssak basert på tilfeldigheter, og det er ingen vekting for etnisitet.

Loven endres

Justisdepartementet har allerede i 1998 gitt kommunene klare retningslinjer om at utvelgelse av fremmedkulturelle lekdommere skulle prioriteres.

- Det er et blomstrende organisasjonsliv i mange etniske kulturer, og vi har i for liten grad tenkt på dette for å mobilisere lekdommere. Vi har tenkt for snevert, sier statssekretær Holme.

Justisdepartementet vil i løpet av året legge fram et lovforslag med radikale endringer i hvordan lekdommere skal velges ut.

- Jeg kan ikke foregripe hvilken løsning vi faller ned på, men Fjeld-utvalget har foreslått å trekke lekdommere direkte fra folkeregisteret. En av de viktigste målsetningene med å endre loven, er nettopp å rette opp skjevheter som dette, sier Holme.