Skjønnhet utenfra

Moderne design? Det er svenskene, danskene og finnene, det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LENGE TENKTE

jeg på København som en skitten by. Før, når du ankom med danskebåten, svimmel av bølger og barliv, var det tatoveringssjapper, pornoblader, grønn Tuborg og røde pølser som var eksotiske og slående innslag i bybildet.

NÅ SER DU DET

allerede på flyet: Ut av SAS-magasinet faller det en liten brosjyre som heter «Design i København». I den beskrives kafeer og klesbutikker, møbelkunst og arkitektur, vakre steder som kan oppsøkes og oppleves. På hotellrommet hilser en hvit orkidé velkommen. Sightseeingbåtene er av mahogni, Den sorte Diamant glitrer i vintersola. Visst er byen selv vakker! Men danskene anbefaler også de av oss som har hang til slikt, risikosporten shopping.

DANSK KLESDESIGN

har lenge vært ledende. Norske butikker er fulle av danske moter, fra billigmerker som Vero Moda til sofistikert design fra Bruuns Bazar og Munthe + Simonsen. Danskene er stolte av sine designere. Det er umulig å være i København uten å se navnet Georg Jensen eller å sitte på en stol av Arne Jacobsen. Stråmønsteret fra Royal Copenhagens porselen er så berømt at du får kjøpt det på T-skjorter. En undersøkelse blant tusen danske bedriftsledere viste nylig at de bedriftene som brukte design i produktutviklingen får best resultat, også på bunnlinja.

Da brosjyren

«Designguide Stockholm» landet i postkassa mi denne uka, gikk det opp for meg at det ikke er danskene som er spesielt flinke, men Norge som er spesielt dårlig til å markedsføre design. 2005 skal bli offisielt designår i Sverige. Guiden beskriver byens ansikt: Arkitekturen, parkene, vannet - og innholdet i butikkvinduene.

DEN SVENSKE

regjeringen har avsatt hundre millioner over tre år, for å profilere svensk design. Danskene bevilget et tilsvarende beløp allerede i 1997. Vi vet hva finnene gjør - de har satset tungt på teknologi og design i årevis, lansert smekre, nye mobiltelefoner parallelt med klassikere som Aalto-vaser og Marimekko-kjoler. Norsk Designråd slår nå alarm: De frykter at Norge ikke blir konkurransedyktig i framtida. Rådets direktør vendte deprimert hjem fra en konferanse i Paris. En rekke nasjoner la fram planer for å øke konkurranseevnen gjennom design. Norge var altså ikke blant dem.

ER DET ANGSTEN

for å virke overflatisk, for å prioritere det ytre framfor det indre, eller for å lefle med næringslivet som gjør at nordmenn fremdeles har et anstrengt forhold til design? Vi velger funksjonalitet framfor form, praktisk framfor vakkert. Poul Erik Tøjner, direktør ved kunstmuseet Louisiana utenfor København, ble i høst spurt av Weekendavisen om museet var i ferd med å bli for pent. Tøjner hadde vært opptatt av at ingenting i bygningen skulle falle under et visst kvalitetsnivå: «Heller ikke møbler eller håndtak eller det vannet som kommer ut av springen.» For pent? Til det svarte Tøjner tørt: De som måtte mene det, kan gå hjem til de stygge husene sine og tenke seg om.