ENIGHET: Angela Merkel snakker med britiske Theresa May og svenske Stefan Löfven under EU-toppmøtet i Brussel torsdag. AP Photo/Geert Vanden Wijngaert
ENIGHET: Angela Merkel snakker med britiske Theresa May og svenske Stefan Löfven under EU-toppmøtet i Brussel torsdag. AP Photo/Geert Vanden WijngaertVis mer

Asylkrisa i Europa

Skjør enighet om flyktninger: - Mye er like åpent som før

EU-landene kom fram til en felles enighet om flyktninger og migranter natt til fredag, men det aller meste gjenstår. Her er problemene som må løses.

Til tross for rekordlave ankomsttall, er flyktningspørsmålet i Europa mer betent enn noensinne.

De siste ukene har landene langs Middelhavet fornyet sine krav om en rettferdig fordeling av de ankomne. Italia har gått til det skrittet å nekte skip som har plukket opp forliste flyktninger og migranter å legge til havn. Samtidig nekter de fire Visegrad-landene, Polen, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia, å være med på en fordelingsnøkkel.

Like etter uttalelsen fra EU-toppmøtet, kom meldingen om at 100 nye migranter fryktes omkommet utenfor Libya.

- Det så ikke lovende ut, så at de kom i mål er en seier i seg selv. Men man kan spørre seg hvor konkret avtalen egentlig er. Mye av enigheten er at de skal undersøke muligheten for forskjellige tiltak, sier Thomas Gammeltoft-Hansen, forskningsdirektør ved universitetet i Aarhus, til Dagbladet.

En politisk asylkrise

Til tross for at det snakkes om en asylkrise i Europa, er ankomsttallene rekordlave sammenlignet med de siste årene.

- Krisen er ikke så stor som man skal ha det til. Det har i år kommet én migrant per 10 000 europeere. Så bildet av en migrasjonskrise utenfor kontroll er ikke korrekt, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Dagbladet.

Ifølge Gammeltoft-Hansen, er det den vedvarende mangelen på en langsiktig løsning som gjør at krisestemningen fra 2015 fremdeles henger i.

MIDDELHAVET: Ifølge Leger uten grenser mistet 220 mennesker livet i Middelhavet forrige uke. AP Photo/Emilio Morenatti
MIDDELHAVET: Ifølge Leger uten grenser mistet 220 mennesker livet i Middelhavet forrige uke. AP Photo/Emilio Morenatti Vis mer

Men selv etter denne ukas enighet, er det fremdeles langt fram før EU kan puste lettet ut.

- De har gjort et godt politisk håndverk og funnet en løsning alle landene kan gå med på. Prisen er at de har skjøvet detaljene foran seg, sier forsker Jørgen Carling ved PRIO til Dagbladet.

Dette er problemene EU fortsatt må løse:

Akilleshælen

I uttalelsen fra EU-toppmøtet, har Visegrad-landene fått gjennomslag for at fordeling av flyktninger skal være basert på frivillighet.

- Det var avgjørende for å få med de øst-europeiske landene, men det betyr også at EU ikke kan ta kollektivt ansvar for de som har beskyttelsesbehov, sier Carling.

Gammeltoft-Hansen er enig.

- Erfaringsmessig får en frivillig løsning sjelden særlig oppbacking når det kommer til stykket. Det har alltid vært en akilleshæl, og det er derfor landene i sør har kjempet for å få mer bindende ordninger, som man opplagt ikke har kommet i land med nå, sier han.

Italias maktkort

Italia var foreløpig fornøyd etter den felles uttalelsen fra toppmøtet, men hvis en reell byrdefordeling ikke kommer på plass, kan det på nytt oppstå problemer.

- Italia har et maktkort ved at de kan slutte å registrere folk der hvis de ikke får gjennomslag i EU. Da blir det enklere å ta seg videre inn i Europa uten at asylsøkerne returneres til Italia. Dette kortet i ermet var sterkere før, da Schengen fungerte. Nå er det vanskeligere med strengere grensekontroller nordover, sier Grete Brochmann, professor i sosiologi, til Dagbladet. Hun har tidligere ledet to offentlige utredninger om innvandring.

Mottak i Afrika

En viktig del av EUs strategi, blir å lene seg på nabolandene i sør. Avtalene med Tyrkia og Libya om at disse landene skal bremse flyktningstrømmen mot ulike økonomiske bidrag fra EU, skal styrkes. EU skal også utrede å opprette mottaksentre, både i EU-landene langs Middelhavet og i tredjeland utenfor Europa, sannsynligvis i Nord-Afrika.

-Jeg tror de satser så mye på dette kortet, at de kommer til å gjøre mye for å få til en eller annen ordning i den retning. Det er en kø av problemer i kjølvannet av dette, men jeg tror at det er så høye «stakes» fordi det «løser» de interne problemene i EU, sier Brochmann.

Slike løsninger gir også mye makt til landene som skal bremse strømmen. Det så man blant annet da Erdogan i 2016 truet med å åpne flyktningstrømmen fra Tyrkia til Europa.

Menneskesmugling

Carling mener problemet med mennskesmugling gjenstår.

- Hvis disse sentrene skal være forbeholdt mennesker som blir plukket opp i Middelhavet, forhindrer de ikke menneskesmugling slik de sier at de skal. Men hvis folk kan søke asyl direkte på disse sentrene uten å forsøke reisen over Middelhavet, vil antallet som kommer øke kraftig, sier Carling. Han fortsetter:

- Det er allerede mange tusen mennesker i Nord-Afrika som ønsker å reise. For dem vil det være lettere å søke asyl på et mottakssenter i Nord-Afrika. Det er også grunn til å tro at hvis man kan søke asyl til Europa et sted i Nord-Afrika, så vil flere legge ut på reisen fra sine opprinnelsesland for å komme dit.

Hittil har både Tunisia og Libya sagt at de ikke ønsker å være vertsland for slike sentre, men dette kan også være posisjonering i forkant av forhandlinger, ifølge Carling.

Utsendelser

Et annet viktig punkt, er at EU skal fornye innsatsen for å få returnert de som ikke har krav på beskyttelse.

- Dette er et vanskelig punkt, for det avhenger av tredjeland som skal ta tilbake borgerne sine. Det er vanskelig å få til retur, men det er viktig at det legges vekt på det, sier Brochmann.

Flere av opprinnelseslandene til de som får avslag, er vanskelige å få på plass avtaler med.

- Det er en utfordring at vi ikke får til gode returavtaler for de som ikke trenger beskyttelse. Opprinnelseslandet er ofte tjent med at migrantene drar ut og sender penger hjem. Da trenger de helt andre insentiver for å ta tilbake sine borgere, sier Nesse.

Kan bane vei

Til tross for problemene, tror Gammeltoft-Hansen likevel at den nye enigheten kan bane vei for mer konstruktive samarbeid mellom mindre grupper av EU-land.

- Før var det dypt kontroversielt å snakke om EU-samarbeid i flere hastigheter, altså ulike avtaler mellom ulike land. Det jeg mener snart vil skje er at EU kommer til å stå som en bukett av ville blomster, som ikke passer helt sammen, men der forskjellige land jobber sammen, sier han.