Skjørtejegerne

NEW YORK (Dagbladet): Texas-guvernør Bush har draget på gifte kvinner med barn, mens gruppen ugifte, skilte og pensjonerte kvinner er mest tiltrukket av Gore. Nå har begge presidentkandidatene skrudd på sjarmen til kokepunktet for å skaffe seg de viktige kvinnestemmene ved høstens presidentvalg. Men kvinnene vil vite hva Bush og Gore står for. De lar seg ikke avvæpne av sjarm, men vil ha fakta på bordet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

På sidelinja sitter Bill Clinton, som skaffet seg flere stemmer fra kvinner enn noen presidentkandidat har gjort de siste tiårene. Men det er den samme sjarmørens skyld at store grupper gifte kvinner nå har snudd ryggen til Gore. Stikkordet er Monica Lewinsky.

  • Riksrettssaken, med lummer utroskap i sentrum, rev teppet vekk under mye av det Bill Clinton hadde vunnet av respekt hos kjernefamilienes kvinner langt inn i de republikanske rekkene. Like fullt har Bill Clintons lange kamp for et mer sosialt helsevesen og bedre utdanning for den vanlige amerikaner slått rot på tvers av partilinjene. Nå er det de viktigste kampsakene for både Gore og Bush.
  • Amerikanske kvinner er i likhet med vesteuropeiske kvinner i langt større grad økonomisk uavhengige enn før, men denne uavhengigheten står og faller med et samfunn som har et minimum av sosial sikkerhet. Skoletilbud, helsetilbud og tilbud som sikrer at det er mulig å ha barn, gamle foreldre og jobb samtidig, er avgjørende. Særlig hvis man er enslig forsørger. Gratisarbeidet kvinner har stått for i generasjoner, har begynt å koste. Og nå krever kvinnene at regningen tas på alvor.
  • Dette kravet har ført til at tradisjonelt kvinnelige saker nå topper lista over presidentvalgets kampsaker. Analytikere mener det er skjedd en feminisering i amerikansk politikk. Det forklares med at politikken er flyttet ned på et meget personlig nivå. Folk er mer og mer opptatt av det som angår dem direkte. Som hvordan man skal ha råd til å gå til lege, kjøpe livsviktige medisiner og gi barna en skikkelig utdanning.
  • Republikanske kjepphester som store kutt i skattene og opprusting av militæret har aldri hatt gjenklang hos kvinnene. Og det er kvinnene som har tvunget kandidatene til å fokusere på sak og ikke på personlighet. Flertallet blant menn synes fremdeles at karakter og personlighet er det viktigste. De leter etter en sterk leder, uten å bry seg så mye om innholdet i sakene.
  • Al Gore og George W. Bush har likevel hatt sin obligatoriske time hos talkshowdronningen Oprah Winfrey. Med sju millioner kvinnelige seere er Oprahs tv-show en avgjørende valgkampscene. Oprah er ikke bare en av den nyere tv-tids viktigste personer i formingen av den politiske underholdningskulturen. Hun er så mektig via sitt tv-show, sitt månedsmagasin og sin posisjon at millioner av kvinner har klokkertro på at Oprah får lokket politikerne ut i følelsenes hengemyr. At presidentkandidatene må innom David Letterman, Jay Leno og andre tv-personligheter hører med, men Oprah er hoveddøra til velgergruppa presidentkandidatene er på frierføtter hos.
  • Al Gore ligger mellom 10 og 20 prosentpoeng foran Bush blant kvinnelige velgere. Årsaken er delvis at kvinner tradisjonelt er mest opptatt av saker som befinner seg på demokratenes banehalvdel. Derfor beveger Al Gore seg nå inn på republikanernes banehalvdel hvor flertallet av de gifte kvinnene står. Det er der Gore kan ta stemmer fra Bush, og sakene er fremdeles utdanning og helse. Det er også en klar fordel for Al Gore å ha Joe Lieberman ved sin side. Han er Bill Clintons rake motsetning og står for familiesamhold, troskap og ærlighet.
  • Hos Oprah fortalte George W. Bush at hans favorittsang var «Wake up, little Susie» fra 1957. Da sangen ble laget, var det mange små Susier som sov godt, mens de ventet på en forsørger. Dagens Susier er våknet for lengst.