Skjøt granater mot sine egne

Om lag tusen mennesker hadde samlet seg foran brua ut av Basra, og 200- 300 var desperate nok til å flykte videre. Da smalt det. Åtte- ni runder med granater slo ned mens de var på brua. Irakiske styrker skjøt på sine egne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BASRA (Dagbladet): Like etter møtte Dagbladet flyktningene ved brua.

Klokka var rundt 10 i går formiddag da dramaet på brua al-Zubair, som leder ut av den krigsherjede storbyen Basra i Sør-Irak, utspant seg mellom britenes framre og bakre styrker. Et ennå ukjent antall mennesker ble såret. Ei livstruende skadd kvinne ble brakt til et britisk feltsjukehus.

Dette forteller både noen av flyktningene og den britiske offiseren Robert Sandford, som tilhører styrken Ørkenrottene, til Dagbladet.

Etter alt å dømme er det irakiske styrker, antakelig uten uniform, som vil skremme folk fra å flykte fra Iraks nest største by. De anser flyktninger som forrædere, sier flere av flyktningene til oss. De skjøt granatene fra mobile granatkastere montert bak på biler, ifølge britiske offiserer.

- Vi svarte ikke på ilden på grunn av faren for å ramme sivile, sier Sandford.

Utmattelse

De som kom ut av byen, bar tydelige tegn til utmattelse. Mange har ikke fått noe særlig mat og vann på flere dager, mens kampene har stått om byen. Og de må gå langt til fots i solsteiken og støvet.

Få vil snakke med fremmede. De er, som så mange her i Sør-Irak, redde og tar alle utlendinger for amerikanere eller nå kanskje for briter. Nesten ingen kan heller noen utenlandske språk. Men også med arabisk tolk er de tilbakeholdne med sine ord. Mange av dem ber oss om vann, men ikke har vi noe med oss, og dessuten ville vi ha trengt en tankbil for å hjelpe alle som spør oss.

- Vann, mat. Vi trodde på Amerika, stotrer en ung mann fram på engelsk med stor møye.

Flere nøyer seg med å legge hodet bakover, åpne munnen og løfte hånda så det ser ut som de skal helle vann fra ei flaske rett ned i halsen. Vi viser dem tomme hender.

- Hvor er hjelpen de lovte oss? Vann og mat. Her har vi ingenting, sier en annen ung mann til oss og går bort uten å ville snakke mer eller oppgi noe navn.

Vil tilbake

Ute på den lange sletta vest for Basra, på høyre bredd av vannveien Shatt al-Arab, har det samlet seg hundrevis, kanskje mer enn tusen, mennesker som forsøker å komme tilbake til byen igjen, bare halvannen time etter at granatene falt ned over brua. De vil hjem til sine igjen. Britiske soldater kommanderer dem til å vente sittende på huk. Så undersøkes de alle for våpen og slipper tilbake i små grupper. Samtidig kommer folk i motsatt retning, på vei ut av Basra. De har gitt opp å leve der. De bærer sine eiendeler med seg og ber om vann fra alle de treffer.

Det er ampert i køen. Folk er utålmodige av å vente i solsteiken og støvet. En rasende mann skriker noe om at han er araber og at det er hans land og banker seg på brystet. Han mener utlendinger ikke har noe med å hindre ham. Det ender med håndgemeng med en kuwaiter, som er med utenlandske journalister som tolk, og de britiske soldatene må gripe inn. En del av dem som vil tilbake til Basra, har vært hos slektninger i nærliggende landsbyer mens kampene har stått. I går var det såpass rolig at de ville hjem for å vokte sine eiendommer. Men helt fred var det ikke.

Og på vei inn traff de på de som flykter ut. Disse vil dra til Zubair og Umm Qasr, hvor kampene er over og hvor de håper det finnes vann og mat. Noen av dem har også slekt å flykte til.

En ung mann med stor familie har en bil, og han vil ha med seg alle sine tilbake til Basra. Foruten ham er det tre små barn, to voksne og to eldre kvinner i fotside svarte kapper og slør. De venter lenge før de tror det er trygt. Mannen vil helst ikke svare på spørsmål verken om hvorfor de vil tilbake eller hva de har opplevd.

- Det var kamper for noen timer siden her. Mye skyting. Britene drepte irakerne, tror jeg. Nå vil vi hjem, sier han bare og stuer alle inn i bilen.

Sivil uro

Det har vært en del sivil uro i Basra de siste dagene, forteller noen flyktninger, men de har ikke sett sammenstøt i gatene mellom sivile og irakiske myndigheter. Britiske soldatene sier de har opplysninger om opptøyer i byen, «men vi vet ikke hva det blir til». De oppgir ikke kilde for opplysningene. Antakelig stammer de fra deres egen etterretning.

Byen Basra begynner i østre ende av brua al-Zubair, på venstre bredd av Shatt al-Arab. Britenes framskutte stilling ligger 300 meter øst for brua. Der går fronten nå. Resten av den britiske styrken ligger på vestsida. To britiske soldater ble drept da de prøvde å ta seg lenger inn i byen, hevder en av innbyggerne. Midt på brua ser vi om lag tjue kasser dynamitt i kasser merket «Forsvarsdepartementet, Bagdad». Noen av kassene er åpne, og kubber med sprengstoff innpakket i vokspapir ligger løse på fortauet.

- Vi har hatt innkommende skyts hver eneste dag. På grunn av denne faren kan vi heller ikke få inn nødhjelp. Vi vet ikke om de ville skyte på hjelpesendingene. De har skutt mot sjukebiler, sier Sandford.

En times tid etter at vi snakket med offiseren har nesten alle som ville, kommet seg over brua og inn i byen. I bakgrunnen, fra nord- og østkanten av Basra, stiger tung, svart røyk opp mot himmelen fra et dusin branner. Tidvis høres tett skuddveksling i det fjerne. De irakiske styrkene står sterkest på nordkanten av byen, ifølge to av flyktningene, men de finnes også flere steder. Og president Saddam Husseins trofaste milits uten uniform finnes nesten overalt.

- Ingen steder i Basra er helt trygge nå, sier en mann som oppgir navnet Ali, til Dagbladet.

Så braker det løs rundt brua igjen. Åtte- ni granater teller vi, men ingen rammer brua. De detter ned rundt bruhodet på østsida av Shatt Al Arab, og alle sivile har forsvunnet derfra, bare to britiske stridsvogner står i nærheten.

Og etter at mørket hadde falt over Shatt al-Arab og Basra i går kveld, begynte igjen intense kamper mellom irakiske og britiske stryker.

DESPERATE OG TØRSTE: Tusenvis av flyktninger forsøkte i går å komme seg ut av den krigsherjede storbyen Basra. Et par hundre av dem ble beskutt av sine egne på Basra bro.