Skjøt med granater etter gisler

MOSKVA (Dagbladet): Da to 18 år gamle jenter klatret ut av et vindu i teatret i Moskva, skjøt gisseltakerne granater etter dem. Kort før flukten ble liket av en kvinne båret ut av det okkuperte teatret. Inne sitter rundt 700 sultne, fortvilte gisler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den ene av de to 18-årigene fikk mindre skader, men begge to kom seg unna de tsjetsjenske gisseltakerne.

Kort tid før flukten ble liket til kvinne i 20-åra båret ut av det okkuperte teateret. Politiet i Moskva sier hun trolig ble skutt da hun forsøkte å flykte natt til torsdag. Tidligere ble det sagt at kvinnen døde av et illebefinnende.

Onsdag kveld fikk teatergjestene sitt livs sjokk da 30- 40 tsjetsjenske menn og kvinner, tungt bevæpnet, stormet inn og avbrøt forestillingen. Nå - snart to døgn seinere - er de rundt 700 gislene utmattet, fortvilet og redde.

- Folk nærmer seg sammenbrudd. Det eneste vi har fått er litt vann og sjokolade, sa Maria Shkolnikova til radiostasjonen Ekho Moskvy i går.

Russiske myndigheter sier de tilbød gislene varm mat, noe tsjetsjenerne sa nei til.

Ifølge dem som har ringt ut med mobiltelefoner er flere gisler bundet fast til teaterstolene. En person fortalte også at gisseltakerne har festet eksplosiver langs midtgangene, på stoler og vegger - og på kroppene til gisseltakerne.

I går kveld kom det opplysninger om at gislene er delt inn i grupper. Kvinner og menn, utlendinger, russere og ukrainere skal ha blitt plassert i forskjellige rom, melder det russiske byrået Interfax. Fra før skal barn ha blitt skilt fra sine foreldre.

Resignasjon

Det er resignasjonen og oppgittheten som råder blant de rundt 700 gislene i kulturpalasset i Moskva mer enn et døgn etter at livene dere ble snudd på hodet, og de ble fanger som må se døden i øynene.

Rett etter midnatt russisk tid kom en journalist og en lege ut av kulturpalasset og sa at gisseltakerne var relativt rolige, balanserte og etter forholdene i godt humør.

Lederen for de tsjetsjenske terroristene, Movsar Barajev, gjentok kravet om å stanse krigen i Tsjetsjenia, og han sa han ikke oppfatter seg selv og sine edsvorne kvinner og menn som terrorister fordi de verken krever penger eller fly.

Legen som var inne blant gislene sa det var desperat mangel på medisiner og mat, og at det var helt stille i teatersalen som har sett mer drama enn noe teater kan tåle. Han tegnet et bilde av en resignert holdning blant gislene etter mer enn 24 timers fangenskap natt til i går.

De 700 gislene klamrer seg til et halmstrå når de drømmer om å komme levende fra marerittet. Halmstrået er at president Vladimir Putin ikke har politisk råd til en blodig massakre med tsjetsjenske terrorister midt i hovedstaden Moskva.

Nektes mat og vann

Noen mener at president Putin må ta skylda for situasjonen, fordi han for tre år siden startet krigen i Tsjetsjenia. Andre mener Putin skulle slått til hardere i Tsjetsjenia for å knuse det tsjetsjenske opprøret fullstendig.

I går ble en mann av kaukasisk utseende nesten slått i hjel av en guttegjeng i Moskva. Det er mindre trygt enn noensinne å ha et kaukasisk eller tsjetsjensk utseende i Russland.

I går kveld hadde de 700 gislene vært fanget i mer enn 24 timer. Ifølge de ferskeste rapportene nektes de nå mat og vann. Terroristene har truet med å henrette ti gisler i timen hvis ikke deres krav om en slutt på krigen i Tsjetsjenia blir innfridd.

Samtidig fortsetter samtalene med terroristene. I hele går var det dialog, men gisseltakerne lagde avtaler som de siden ikke holdt, blant annet når det gjelder løftet om å sette fri de utenlandske gislene.

Politikere og kommentatorer i Moskva sier at den eneste måten å unngå et blodbad på er at terroristene får løfte om fritt leide. Det er et løfte som sitter langt inne for den russiske presidenten. For to og et halvt år siden ble han med sterk velgervind i ryggen valgt for at han var en sterk mann, ja selve framtida. Særlig ble han valgt fordi han var mannen som igjen sendte soldater inn i Tsjetsjenia for å knuse all tsjetsjensk terror. Stadig mer tyder på at Putin må svelge sine viktigste politiske løfter for å unngå et blodbad i kulturpalasset i det nordøstlige Moskva.

Fra teatersalen der gislene sitter, kommer det krav om at den russiske regjeringen nå må stanse krigen i Tsjetsjenia. Lege Maria Shkolnikova opptrer som en slags tillitsvalgt blant gislene, og har krevd en stans på krigen. Hun er ikke den eneste. Nå som mobiltelefonene har stilnet fra inne i kulturpalasset, så er stans i krigen - og det å unngå storming - et hovedkrav fra livredde pårørende som holder stand utenfor kulturpalasset, og utgjør et fysisk press på politi og soldater som i tusentall står utenfor og venter på ordre om hva de skal gjøre.

Forknytt Putin

Det går rykter i Moskva om at regjeringen har tilbudt terroristene amnesti. Det som er klart er at politikere fra alle leirer har foreslått amnesti, og vist til at tsjetsjenske gisseltakere ved to anledninger midt på 1990-tallet holdt ord og løslot gisler da de fikk løfter om fritt leide.

Problemet er at den eneste som ikke snakker om amnesti for gisseltakerne er Vladimir Putin. Han sier at hensynet til gislene er det viktigste, men hans offentlige bidrag til å løse krisen er at han har gitt ordre om at den skal løses, uten å angi hvordan. Putin virker like forknytt som han var da 118 sjømenn fra «Kursk» lå på Barentshavets bunn, og russiske militære og politiske myndigheter gikk rundt seg selv i en påfallende handlingslammelse.

Handlingslammelsen er gode nyheter for gislene, og kanskje det beste de kan håpe på.